Hvorfor er det behov for særordning for barna i Finnmark? Det er ingen grunn til det. Derfor mener jeg at det ikke er noen fornuftig eller faglig grunn til at det ikke bør være et barnehus også i Finnmark. Satt i sørnorske forhold: Det er ingen med forstanden i behold som ville foreslå å frakte barna fra Trondheim til Kristiansand for å bli avhørt i et barnehus. Slik er situasjonen for finnmarksbarna, satt i et sørnorsk perspektiv.
Politiet i Finnmark har over flere år vist at de har tatt vold, familievold og seksuelle overgrep på alvor. De har jobbet målrettet med å endre holdninger i egen organisasjon og kommunene, de har gjennomført prosjekter og de har prioritert avhør av barn høyt. Det kan vi se på tallene de rapporterer. I dag er det politiet i Finnmark som tar flest avhør per tusen barn. Statistikken viser at Finnmark har vært på topp i flere år og i dag avhøres 12 barn per tusen, mens snittet i landet er ca 5.
Jeg vet at kvaliteten på de avhørene som tas på barnehuset er bra, og jeg er enig i at barnehusene har en viktig rolle som fasilitatorer. Men vi kan ikke underslå at den viktigste rollen spiller det lokale hjelpeapparatet, det lokale politiet på etterforskning av saken, samt avhører og avhørsleder fra det lokale politidistriktet. Ingen av disse er til daglig å finne på barnehuset, men i barnets lokalmiljø. Det er selvsagt ikke skadelig for barna fra Finnmark å ta reisen til Tromsø, men alle som har vært og reist med barn, vet at det er en del logistikk som må på plass i forkant, underkant og i etterkant av en reise. Det tar ressurser og tid. Tid som kunne blitt brukt til andre formål både av hjelpeapparatet og av politiet.
Vi har i dag gode fagmiljøer i Finnmark som det kan bygges videre på. Barnehuset i Tromsø har selv fremhevet det gode samarbeidet det har blant med Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern i Karasjok. Det er ikke grunn til å tro at dette senteret ikke vil samarbeide med eller sågar bidra til oppbyggingen av et barnehus også i Finnmark - uavhengig av hvor man lokaliserer et nytt barnehus i Finnmark. Argumentet om at det er viktig å samle kompetansemiljøene betyr jo egentlig bare at man hadde klart seg med to barnehus i landet; ett i Bodø og ett i Kristiansand. For meg og alle andre er det åpenbart at det ikke er ønskelig. Hvorfor ikke bidra til å løfte fram fagmiljøene og fokus for barn og barns behov også i Finnmark i stedet for å fremme kompetansemiljøenes egne behov? Min mening er ikke at dette skal skje på bekostning av det tilbudet som er bygget opp i Tromsø, tvert i mot tror jeg at dette på sikt vil styrke fagmiljøene i begge våre nordligste fylker. Jeg har stor tro på at dette er mulig og at dette vil gi et godt tilbud til barna. Politiet i Finnmark er i dag i en meget presset økonomisk situasjon, der det må gjøres svært tøffe prioriteringer. Det å etablere et barnehus i Finnmark vil være et tydelig signal om at barns rettssikkerhet skal prioriteres i det daglige arbeidet, og at det skal bygges videre på det arbeidet finnmarkspolitiet har lagt ned gjennom flere år. I motsatt fall risikerer vi at taperne vil være barna og de som blir utsatt for familievold.
Det er i dag ikke slik at det er ønskelig eller nødvendig med medisinske undersøkelser i alle sakene. Det er fremkommet i media i flere runder at det heller ikke er kapasitet til slikt på barnehusene. Dette gjelder også Tromsø. Både sykehuset i Hammerfest og Kirkenes har god kompetanse som man kan bygge videre på. Det at man utvikler flere fagmiljø vil etter min mening styrke den samlede kompetansen, og vil ikke gå på bekostning av barnehuset i Tromsø.
Justisministeren har flere ganger påpekt at vi skal nå fristene. Jeg tror at flaskehalsen i dag er for få avhørere og kapasiteten på barnehus. For Finnmark sin del tror jeg at vi kommer nærmere fristmålet når det er et barnehus på plass også i Finnmark. Arbeiderpartiet vil derfor be justisministeren utrede innhold og organisering av et barnehus i Finnmark, slik at man får et solid faglig grunnlag å ta denne beslutningen på.
Helga Pedersen (Ap),
stortingsrepresentant