– Vi har ingen B-spann. Vi har et A-spann for 100-mila og et A-spann for 50-mila i tillegg til at pappa (Bernt) kjører unghundene. Jeg har trent 15 hunder for å satse på den lengste distansen, mens Maria har trent ti hunder for 50-mila. Å bytte noe internt er ikke aktuelt, sier Kristian Walseth som av eksperter A-sporten har snakket med er ansett som en av favorittene på den lengste distansen i Finnmarksløpet.

A-sporten har bedt NRKs ekspertkommentator Hans Petter Dalby, Trond Ørslien, som var ekspertkommentator for TV2 under Femundløpet, og Finnmarksløpets egen Trond Anton Andersen sette opp en favorittliste (se egen sak). Alle tre har Walseth blant de som kan gå helt til topps.

– Jeg er enig. Jeg har aldri kjørt et bedre spann enn jeg har nå og jeg kjører for å konkurrere om seieren. Skjer det ting som gjør at jeg ikke kan vinne så skal jeg konkurrere med de som er i nærheten av meg. Ender jeg på 40. plass så skal alle vite at jeg har gjort det jeg kunne for å konkurrere med de som ble nummer 38 og 39. Jeg kommer ikke til å endre fra konkurransekjøring til turkjøring uansett hvordan det går, sier han.

Maria topp-ti

Samboer Maria Hernetkoski stiller på 50-mila og trekkes fram blant favorittene også hun. Topp-ti er målet, men hun vet at med flaks kan hun plassere seg høyere.

– Artig å bli nevnt, men jeg vet også selv at jeg har et spann som er godt nok for topp-ti. Nå skal jeg konkurrere med utrolig gode og rutinerte hundekjørere som Elisabeth Edland, Sissel Vollan, far og sønn Wingren og flere til, men har jeg flaks og stang inn så tror jeg selv at topp-fem er mulig. Klarer jeg topp-ti så er jeg uansett fornøyd, sier hun før kjæresten øyeblikkelig bryter inn.

– Maria har et spann som er godt nok til å vinne. I tillegg er hun liten og lett, hun er tøff nok og ikke minst sta nok til å lykkes. Men i hundekjøring er det mange ting som spiller inn. Man må ha flyt og man må ha flaks. Har hun det så tror jeg hun vil være helt der oppe, sier han og legger til:

– Hun har trent opp et giftig 50-milsspann med mange unge, raske og store hunder i tillegg til et par mer rutinerte ledere. De to lederne ville sikkert 90-prosent av 100-milskjørerne tatt med i sitt spann, men jeg har sett en antydning på at de kan bli litt leie når man nærmer seg 70-80 mil og valgte dem derfor bort allerede i fjor.

Strategien klar

Ofte hører man at hundekjørere fulgte planen til punkt og prikke. Walseth legger ikke en plan han ønsker å følge. Han liker derimot å legge en strategi som han endrer underveis.

– Det er mye artigere å lese løpet enn å følge en plan. Men jeg kan si at jeg har lagt en strategi om at jeg skal ankomme Kirkenes med et fint spann. Så skal jeg vurdere konkurransen mellom Kirkenes og Varangerbotn, og er litt spent på hva som skjer der. Også kan jeg si at det kommer til å bli kjørt fort mot slutten.

– Med Walseth i tet, eller?

– Ikke nødvendigvis, men ligger jeg i tet så kommer jeg ikke til å bremse opp og vente på noen. Men jeg liker å ligge bak og lese sporene. Sparker de, vingler sleden og er det tegn til diare så sier det en del ting.  Går det strøkent og de kjører fra meg så er det greit. Da får jeg konsentrere meg om de jeg kan konkurrere med.

– Kan du ærlig si om du har planlagt noen stunt, eksempelvis å hvile mye på sporet?

– Jeg planlegger det ikke ikke, men jeg har komplett utstyr i sleden og vil gjøre det hvis jeg anser det som lurt. At man dropper hvile på enkelte sjekkpunkt underveis vil neppe overraske noen eller bli kalt et stunt, men selvfølgelig så kan det hende man gjør noe som kanskje ikke alle forventer. Ingen skal få kjøre først og safe inn til seier. Er man på skuddhold så må man prøve, også er det alltid slik at gjør man en tabbe så raser man fort ut av topp-ti. Så det gjelder for  meg som for alle andre å holde hodet kaldt og gjøre de riktige valgene,  avslutter Walseth som vant årets Bergebyløp og har en åttendeplass fra 2014 som beste resultat på 100-mila.