– Et viktigere fellesskap enn mange tror

Å ha et helt fotballag i ryggen kan utgjøre en stor forskjell. Særlig hvis man er funksjonshemmet.

STOLT: Lagoppstilling under Landsturneringen forrige helg. En helg ungdommene setter stor pris på og allerede gleder de seg til neste år.   Foto: Privat

sport

– Flytt deg, roper spissen på Alta IF FFU til forsvarsrekka som motstanderen har etablert. Forsvarerne flytter seg og ballen triller i mål. Gleden er enorm på banen.

Situasjonen er hentet fra en av kampene under Landsturneringen i Bergen forrige helg. Aud Opgård var der med sin datter Kristina og Terje Bakken med sin sønn Stig.

– Det er ikke alle arenaer de kan møtes, men dette er deres arena. Og de har en enorm spilleglede, forteller Aud.

NYE DRAKTER: Jakken og drakten som Terje og Aud har på seg har de nettopp fått. Og som de er veldig stolte over. Slik fremhever de næringslivet som har støttet laget deres.   Foto: Astrid Krogh

 

Hektisk helg

I løpet av den ene helgen fikk de 11 ungdommene fra Alta bryne seg på åtte fotballkamper, i både treer og femmer-fotball. Og mange spiller også håndball. Helgen er ikke bare hektisk på grunn av det som skjer på banen.

– De møter kjente fra tidligere år og nye bekjentskaper. I tillegg var det en stor fest med 2.100 stykker i Grieghallen. Der danses det fra første til siste låt, ler Aud.

  Allerede har ungdommene på laget begynt å snakke om neste års turnering, som skal arrangeres i Stjørdal. En turnering Terje og Aud mener tar deres ungdommer på alvor.

– Presidenten i både håndball- og fotballforbundet er der, det blir utdelt priser og utmerkelser. Så det er profesjonelt. Det er en stor «happening» for oss.

SAMHOLD: Kristina og lagkamerat Kristian på besøk på Brann stadion.   Foto: Privat

Eneste i Finnmark

Å få spille åtte fotballkamper på to dager er ikke hverdagskost for laget som er det eneste av sitt slag i Finnmark. Her kan det gå lenge mellom hver kamp. Terje, som også er trener for ungdommene, har ordna det slik at de får spille mot guttelag. Da må det inngås avtaler.

–  Jeg bruker å si til dem at de må la våre ungdommer få tid til å ha ballen og score mål. For hvis de ikke gjør det så vil ikke våre ha sjanse, guttelaget er veldig raske.

I tillegg spiller de kamper under Altaturneringen, som arrangeres i august hvert år.

Selv om foreldrene, og treneren, ikke er opptatt av verken resultater eller mål, er ungdommene veldig opptatt av det.

– Det er viktig å score mål. Og når kampen er over går de til dommeren og spør hva resultatet ble.

Den gode opplevelsen er likevel det viktigste for de som står på sidelinjen og følger ungdommene.

– Man legger til rette for at kampen skal bli en god opplevelse. Er det et veldig godt lag på andre halvdel så «bemanner vi opp» vårt lag. Og dette er noe alle er innforstått med.

Under den ene kampen i Bergen forrige helg, ble trenerne på sidelinjen enige om at motstanderens lag som lå under Alta med mange mål, måtte få score ett mål.

På den måten ble totalopplevelsen god for alle.

FAIRPLAY: Selv om alle er opptatt av antallet mål og resultater, er fairplay en stor del av laget. Her takkes det for kampen.   Foto: Privat

 

Fellesskapet

– Hva betyr et arrangement som dette, og fotballaget generelt, for ungdommene?

– Det betyr enormt mye og er et holdepunkt i hverdagen. Ikke bare det, men de har et lag og er en gjeng. Å dra på kino med en assistent er en ting, men dette er deres lag, forklarer Terje, og Aud legger til:

– Det er et felleskap. Alle har sine utfordringer og de er veldig forskjellige, men fellesnevneren er fotballen. De ser ikke ned på hverandre.

For to år siden startet også BUL opp med håndball. Terje og Aud mener det har gitt et løft for dem alle, også for fotballen. Ikke minst et større fellesskap i kommunen.

Tirsdager er det fotballtrening og torsdager er det håndballtrening. Aud forteller at de får hjelp til å trene laget, blant annet av A-lagets reservekeeper Maris. Da venter en knallhard økt for ungdommene.

– Jeg får dem aldri til å trene slik som Maris gjør. Det er inspirerende for dem å ha han der.

Aud trekker også frem to unge gutter som hjelper til på laget, såkalte treningskompiser fra Alta kommune.

– De er helt unik. Det er nesten uforståelig at gutter på 18-19 år klarer å bli klemt så mye på og bli spurt om så mye rart. Og dette gjør de frivillig. En av dem var russ i år, men likevel stilte han opp på trening 15. mai.

Etter seks år aktivitet skal gjengen på 11 nå få flunkende, nye drakter. På rygg og mage er det fylt opp med bedrifter i Alta som har bidratt med penger. Uvurderlig, sier Aud.

– Uten næringslivet i Alta så hadde det nok ikke gått rundt for mange lag. Når vi spør er det ikke nei, og det trenger vi.

En stor glede

Aud beskriver ungdommene og laget deres som glad.

– Jeg har aldri opplevd noen sur, selv om de taper.  De er glad når eget lag scorer og når de andre scorer. Det er utrolig mange fine opplevelser som jeg tror andre «normale» ungdommer kunne lært noe av, sier Aud.