– Jeg synes det tar for lang tid. Vi gravla mamma i fjor i juni og da jeg kontakta kommunen i juni i år så svarte de at de skulle gjøre det i begynnelsen av juli. Nå er vi langt ute i august og ingenting er gjort.
– Uverdig
Annie Abrahamsen Wik synes det er trist å se at graven til mamma Bente, som ligger på kirkegården på Elvebakken, fortsatt ikke er sådd.
En liten runde i samme området viser at det er mange gravsteder fra 2017 som ser lik ut. Annie synes det er uverdig.
– Det er veldig synd. Man planter blomster og steller for at det skal se fint ut også er det bare grus på grava.
Hun innrømmer at hun tenker på om det blir gjort i det hele tatt denne sommeren.
Samtidig tenker hun at det ikke er hvem som helst som kan gjøre jobben fordi det krever både kunnskap og riktig utstyr. For at det skal bli et ordentlig resultat mener hun at kommunen skal stå for jobben og ikke hver enkelt pårørende.
– Å klippe gresset er greit, men når man skal så må man ha kunnskap. Det må for eksempel bli slett og fint, og derfor komprimeres med rulle. Det er for å unngå ujevnheter når jorda rører på seg.
(Saken fortsetter under bildet)
Pårørende gjør jobben
Rundt omkring på kirkegården kan man se at gresset noen steder er fraværende, og det er humper og dumper i jorda.
– Jeg har andre familiemedlemmer her på kirkegården og der har man selv fylt på med jord etter hvert. Og på grava til søstera mi er det mye ugress. For at det skal bli pent og verdig må alle gjøre sine oppgaver.
– Jeg synes det er synd at det ikke blir prioritert. Det er når man står selv i en slik situasjon at man innser hvor mye slike ting betyr. Det er den lille oppfølgingen man har etterpå og den er viktig.
Samme problemet flere steder
I Kautokeino kommune har det tidligere denne sommeren også vært stor irritasjon rundt vedlikeholdet på kirkegården i Máze. Gresset hadde vokst langt over gravsteinene fordi ingen utførte vedlikehold. Den saken ble løst ved at to damer kjørte fra Alta til hjembygda si og klippet gresset. Også her opplevde de pårørende det som uverdig.
Spørsmålet Annie stiller seg er hva kommunen har planlagt fremover. Og hun er interessert i å vite om de har noen planer for vedlikehold ettersom det er et offentlig uteområde, på lik linje med en park.
– Jeg var og sjekket i kommunens plan for uteområder, men det står veldig lite. Det sto bare at de har ansvaret for drift og vedlikehold. Men hva innebærer det? Når jeg ser rundt meg her så ser jeg at det kunne trengtes gjødsling og rydding av barnåler. Jorda blir rett og slett sur.
– Kjenner at jeg bare blir trist og at det er sårt å se at dette arbeidet verken blir prioritert eller gjort på en god måte.
Gjør jobben – i august
Per-Erik Bjørnstad er avdelingsleder for Park og Idrett i Alta kommune. Han sier deres internkontroll rutine (IK rutine) sier at de skal gjøre det en gang i året.
– Vi slettet graver i fjor i august og vil slette graver i august i år.
Bjørnstad forklarer at det betyr at de plukker vekk de største steinene, legger ut mold og sår gressfrø.
– Så kan det være forhold som gjør at en grav ikke slettes. Ofte handler det om nye graver der blomster og kranser enda ligger på graven. Av hensyn til pårørende fjerner vi ikke disse for å slette graven. Vi har hatt tilfeller der pårørende har følt at dette blir feil. I slike særtilfeller kan det gå litt over ett år før graven blir slettet.
Han sier at selv om de har interne rutiner så vektlegger de skjønn og signaler fra de pårørende, og at det er mye følelser og tradisjoner som må tas hensyn til.
– Vårt inntrykk fra pårørende er at vi løser oppgaven bra, men spesielle forhold, som de beskrevet over, gjør at noen synes det tar for lang tid.
Enkelte pårørende ønsker også å gjøre jobben selv.
– Gjerne ved at familien ønsker å samles om oppgaven som en minnestund, sier Bjørnstad.