Da Anlegg Nord i sin tid ble etablert var det med mål om å stabilisere seg på en omsetning rundt 200 millioner. Det var mens tidene var gode.

Nå har rammebetingelsene endret seg totalt for anleggsbransjen i landets nordligste fylke. Flere aktører sliter, viser en oversikt Altaposten har hentet ut fra purehelp.no (se lengre ned i saken).

«Kjempen» Anlegg Nord sine regnskaper ble offentliggjort torsdag. Disse viser at selskapet enn så lenge har klart å styre trygt gjennom stormen.

Investerte tungt

2017 ga 197.2 millioner på topplinja mot 213,9 året før. Direktør Christian Oskarsson må likevel se at resultatet er kraftig forverret. Selskapet hans leverte i 2017 «bare» 4,77 millioner i driftsresultat (EBITDA: 5,7) mot 16,3 millioner i driftsresultat (EBITDA: 16,4) iåret før.

– Det er naturlige forklaringer på at resultatet ble noe mindre i 2017 mot året før. Vi har tatt tunge investeringer ved å etablere egen avdeling for produksjon av masser – pukk, der vi knuser opp rester fra skiferproduksjon. Her har vi også brukt tid og ressurser på opplæring av ansatte, forteller Oskarsson.

At omsetningen går ned med 17 millioner forklarer han blant annet med at de i 2016 hadde en større andel innleide underentreprenører, særlig med brujobbene på Skaidi, mens det i 2017 var mye mindre slik.

– Egenproduksjonen var faktisk større i 2017 enn året før, sier han.

Snudde drifta

I tillegg til pukkproduksjonen tok Anlegg Nord et annet, stort grep som ga utslag på 2017-regnskapene. Tre større drift- og vedlikeholdskontrakter á fem år, den største i Nord-Troms (298,9 millioner), ble hanket inn av maskinentreprenøren.

– Vi så at vi måtte utvide horisonten, og bestemte oss for å starte med drift og vedlikehold av veier. Dette var helt ny grunn for oss. Da vi landet de tre driftskontraktene fulgte det med oppstartskostnader, vi måtte blant annet kjøpe inn brøyteutstyr til å holde 700 kilometer vei fri for snø, forteller han, og nevner 17 ploger og 15 tannspredere, en rekke nye arbeidsbiler, verktøy og annet utstyr.

– Dette var nødvendig for at vi skulle kunne levere på kontraktene.

– På veivedlikeholdskontraktene, ikke minst i Nord-Troms, lå dere langt under konkurrentene. Hva tenker dere om det?

– Vi hadde våre kalkyler, og slik det ser ut nå tror vi at vi vil tjene penger på alle kontraktene. Vi måtte ta store investeringer i 2017, men kontraktene har en varighet på 60 måneder. I løpet av disse månedene vil investeringene forsvare seg, mener Oskarsson.

Oversikt over maskinentreprørene med hovedkontor i Alta, omsetning og driftsresultat for 2017 og 2016 - i tusen kroner

FirmanavnOmsetn '17Omsetn '16D.res '17D.res '16
Anlegg Nord AS197 194213 8994 76616 348
Jan Opgård AS77 78062 6816204 051
Svein Thomassen AS62 23067 30313 88916 882
Arvid Thomassen Graveservice AS56 57226 3095 9527 036
Odd Mathisen AS44 82496 868-4 1381 819
Roy-yngve Thomassen AS38 09741 9551 4906 898
Tormod Kristensen Maskin AS35 00839 8381 0491 085
Ronny Hermansen AS24 93823 2525 5262 500
Park & Anlegg Alta AS24 2492 4674 423482
Kåre K Kristensen AS20 81228 6361 0491 591
Pedersen Maskin AS19 33923 6852 8362 849
Eriksen Maskin AS17 86314 4893 2252 300
Christer Sundstrøm AS12 1988 2659061 198

* Lista inneholder kun selskapene som har levert 2017-regnskap

Skumle tider

Men det viktigste er likevel at kontraktene har vært med på å sikre drifta i Anlegg Nord. Uten brøytekontraktene hadde de risikert samme skjebne som flere av de «velkjente navnene» i bransjen nå ser ut til å lide (se tabell over).

– Det er veldig skumle ting ute og går. Hadde ikke vi snudd oss rundt, lagt om drifta og satet så sterkt på drift og vedlikehold, så ville vi måttet redusere i arbeidsstyrken og solgt unna utstyr nå. Det er denne endringen som gjør at vi fortsatt er en solid aktør, sier Oskarsson.

– Så dere at det var i ferd med å tørke inn fra det offentliges side?

– Det var nettopp det vi så. Det kom lite bevilgninger til veiutbygginger, og vi måtte satse annerledes for å holde oss oppe. Valget ble enkelt, det var bare å satse for fullt mot drift og vedlikehold. Det ser vi at vi må fortsette med.

– Er du glad for at dere så dette i tide?

– Helt klart. Vi har et ønske om å fortsatt være en stor, solid aktør i Finnmark. Det gjør oss også i stand til å være klare når en ny runde med veibevilgninger eventuelt kommer.

Det er også derfor selskapet pløyer all gevinst tilbake til selskapet, i form av styrking av egenkapitalen:

– Det er for å sikre drifta. Det er svært kostbart å holde store prosjekt gående, vi må ofte investere i dyrt utstyr og er nødt til å ha god egenkapital.

Beinhard konkurranse

– Målet var å legge seg rundt 200 millioner i omsetning. Klarer dere å stabilisere dere her?

– Det er vanskelig å spå. For en maskinaktør som har jobbene i Nord-Troms og Finnmark blir det kanskje vanskelig å være så stor, kanskje 150 millioner er et mer normalt nivå. Budsjettet for 2018 er 200 millioner, og vi ligger foreløpig greit an, sier direktøren.

Men om det holder seg ut året, det tør han ikke si noe om.

– Det er beinhard konkurranse på alle jobber. Det merkes godt. Og vi ser at andre rammes av akkurat dette, sier Oskarsson.

– Hva tenker du om at så mange i bransjen din tilsynelatende sliter hardt?

– Det er trist å se. Personlig ønsker jeg absolutt en sunn og konkurransedyktig anleggsbransje, som kan levere gode prosjekt over hele regionen. Dette er veldig, veldig viktig både i Alta- og Finnmarkssammenheng. Derfor er det også så viktig at politikerne kommer på banen for fullt. Det er de som til syvende og sist bestemmer hvor veimidlene skal gå. Vi må få bevilgningene opp lengst mot nord – det er det vi lever av i denne bransjen. Og alarmen bør gå når så mange av de «gamle storhetene» sliter. Det skal ikke være sånn, sier han til slutt.