Nok folk på jobb som snakker og skriver samisk kan bli en meget stor utfordring for den nye 110-sentralen i Kirkenes, og igjen seiler samarbeid med Tromsø opp som et mulig svar på tiltale.
«Etter DSBs syn er ikke en tolkeordning tilstrekkelig til å ivareta samiske nødstiltes rett til svar på samisk,» skrev Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i et brev (27.09.2016) hvor de med stor vekt på ønsket fra kommunene vedtok å videreføre Finnmark politidistrikt som egen 110-region.
Skeptisk myndighet
Sentralen i Hammerfest har løst språkutfordringen gjennom en tolkeordning, altså samisktalende personell i vaktordning som kobles inn i samtalen ved behov, noe myndigheten er skeptiske til. DSB legger til grunn at kommunene i Finnmark etablerer en 110-sentral i Kirkenes med en samiskspråklig tjeneste som ivaretar samelovens krav. De skriver: «Ved at det må gjennomføres en rekke nyansettelser til sentralen i Kirkenes må kommunene nå påse at det ansettes samiskspråklige operatører på sentralen.»
«Halve sentralen»
Siden sentralen skal være døgnbetjent, må de ha samiskspråklige operatører på jobb på alle skift, pluss at det må tas samiskspråklig høyde også ved ferieavvikling og uforutsett. Til sammenlikning har «storsentralen» i Tromsø 8 faste og fullt utdannede operatører i 100 prosent stillinger (samt 4 nattevakter), gitt DSB’s krav ligger det an til at halve sentralen i Kirkenes må være samisk.
Lederen for 110-sentralen i Tromsø, Per Ole Sivertsen, har gjentatte ganger invitert Sør-Varanger til samarbeid. Det med samisk kompetanse er en utfordring, sier han, en utfordring som gjelder samtlige av de 4 110-sentralene i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag.
Sametinget og staten
Alle har kommuner i samisk forvaltningsområde, og ergo samme krav og utfordringer. Også de andre nødsentralene, 112 og 113, har samme problematikk.
– Et større samarbeid, samt kanskje også en nasjonal landsdekkende løsning, bør utredes. Kanskje må Sametinget og staten snakke sammen, bli enig om hva som er godt nok og finne tilfredsstillende løsninger, sier Sivertsen, som bekrefter at det også spørres hvem som skal betale; staten, samtlige kommunene i 110-regionen, eller kun de kommunene som har valgt å innlemmes i forvaltningsområdet?
Taste samisk navn
Samtidig tror lederen av DSB går i overkant langt.
– Jeg er ikke sikker på om DSB fullt ut forstår hva som er godt nok. En kombinasjon av samiskspråklig tolk i telefonkonferanse samt operatør-opplæring i å stave på samisk tror jeg vil være godt nok, sier lederen.
Foruten å skjønne folk som kun snakker samisk, er oppgaven å taste inn korrekt samisk stedsnavn, så innsatsen sendes til korrekt adresse. Tromsø kommune, sier han, har et samisk språksenter som muligens kan bistå 110-sentralene.
En felles arbeidsgiver
– Samarbeidsprosjekt bør gjennomføres før man eventuelt velger organisasjonsform. Dersom Sør-Varanger kommune og Tromsø kommune danner et IKS for en felles 110-sentral, vil IKS’et leverer 110-tjenester til alle kommunene i Finnmark og Troms, sier Sivertsen. Finansiering av tjenesten er regulert i lov og forskrift og gjelder uansett hvordan man organiserer tjenesten.
– Fordelen med å ansette alle i et felles IKS er at man da får en felles arbeidsgiver med arbeidsgiveransvar og styringsrett. Arbeidstidsordningen er en annen utfordring. Man har andre steder i landet brent seg på en ordning med 1 våken og 1 hvilende vakt nattestid, og Tromsø vurderer nå å teste ut ordning med 2 våkne på vakt uansett tid på døgnet.
Se alle ansatte under ett?
De tenker å beholde dagens ordning med åtte faste fullt utdannede operatører i 100 prosent stillinger, og i tillegg ha fire nattevakter i 44,4% stillinger. En slik ordning blir rimeligere enn å endre skiftplanene for alle og ha 10 operatører i 100 stillinger. De fire nattevaktene vil også kunne ta ekstravakter opp til 100 stilling før det utløser overtid, og vil også være gode kandidater som vikarer om sommeren, sier lederen.
– Dersom man kunne se antall operatører på vakt ved begge avdelingene under ett, altså totalantallet folk på vakt ved Kirkenes og Tromsø samtidig, så åpner det seg nye muligheter for en felles bemanning som er god nok, sier lederen.
– Må mestre samisk i nøden
Kautokeinos varaordfører mener det er bedre å lære en samisktalende person å «110-operere», enn å be en operatør lære seg samisk.
– Er det et sted her i landet hvor det fins mange høyt utdannete mennesker med særdeles gode ferdigheter i samisk språk, så er det i Kautokeino, sier Anders S. Buljo, fungerende ordfører i Kautokeino.
Det kan ta lang tid å mestre et nytt språk, særlig når man skal forstå hva et menneske sier i telefonen som er i ytterste nød, eller ser andre være i ytterste nød.
– Samiske stedsnavn er en særlig utfordring, påpeker Buljo.
– Man kan gjøre store bommerter hvis operatøren ikke kan samisk. Det kan i verste fall føre til at innsatspersonell blir sendt i feil retning, og medføre livsfare for dem som er i nød, sier han.
Buljo minner om at selv en så stor etat og by som NAV i Tromsø har strevd med å rekruttere samisktalende.
– Derfor må det samiske språket prioriteres mye høyere på 110-sentralen og de andre nødsentralene. Først og fremst må man mestre språket, dernest kan man kurses i operatørjobben, sier han.
Samisk kompetanse vil koste ekstra for 110-sentralen i Finnmark, og Buljo mener staten må ta sin del av ansvaret.
Men Buljo sier han tvert imot ser signaler på at staten vil skyve ansvaret over på kommunene.
– Kautokeino kommune har anstrengt økonomi, og det kan ikke være slik at vi må ta det hele og fulle ansvar for slike livsviktige tjenester. Men det er samtidig klart at dersom staten tar sitt ansvar, så vil også vi bidra, sier fungerende ordfører.
«Smutthull» kan tettes
Bransjen frykter at krav om fagskoleutdanning for brannfolk vil gjøre det mye verre å rekruttere ansatte til nødsentralen.
Når 110-sentralen i Kirkenes blir operativ, kan de i teorien ansette brann-ufaglærte, eksempelvis samisktalende ungdom fra Kautokeino direkte fra videregående. Og mens den kommende 2-årige fagutdanningen må dekkes av studenten, er det arbeidsgiver (110-sentralen), som må dekke dagens operatør-kurspakke, 22 til 26 uker kurs og hospitering.
Står 10 år kortere
Smutthullet tettes om få år i form av en ny obligatorisk fagskole. Spørsmålet er om man etter 2-årig utdanning som brannmann, vil jobbe «kun» som alarmsentraloperatør? Brannfolk får operatørfunksjonen parallelt i fagutdanningsløpet, og forskjellene er blant annet bedre arbeidsordninger, høyere lønn samt 10 år lavere pensjonsalder.
Felt er en fordel
De andre alarmsentralene (AMK, 112, 113) bruker også fagfolk, henholdsvis sykepleiere, ambulansepersonell og politi, og 110-sentralen i Tromsø minner om så vel forskrift som praksis, som sier det tryggeste er å ha «the real deal» på en alarmsentral, fagfolk som også har vært ute i felt.
– Operatørsentralene sliter på arbeidsmarkedet. Allerede i dag er det krevende å få tak i folk, og uroen går på at det nye kravet til fagutdanning vil gjøre det enda verre, sier Per Ole Sivertsen, leder for 110-sentralen i Tromsø.
Kunne fungert bra
Grunnet tøffe fysiske opptakskrav vil en fagskole samtidig sperre ute folk som av ulike årsaker ikke kan bli brannmann, men som kunne fungert godt nok for en jobb på sentral.
– Og har man jobbet 10 år som brannmann før man eksempelvis får ryggproblemer, vil operatørkunnskapen uansett ha gått ut på dato, sier Sivertsen.