Resultater fra en undersøkelse Kommunal Rapport har foretatt blant landets rådmenn viser at 16 prosent av rådmenn i norske kommuner sier at det er usannsynlig at de er i stillingen om ett år.
– Det er forstemmende at så mange som én av fem ikke har motivasjon til å stå i jobben om ett år. Det har konsekvenser for kommunenes evne til å holde tritt med utviklingen, sier leder Bente Larssen av rådmannsutvalget i kommuneorganisasjonen KS til NTB, som først omtalte saken.
– Ikke overrasket
Sittende rådmann i Alta, Bjørn-Atle Hansen, og rådmann Kent Valio i Kautokeino kommune har hatt begge hendene på rattet for kommunen i flere år. De kommer heller ikke til å slutte med det første.
Marion Høgmo i Loppa kommune er på ferie og har ikke kunne kommentert tallene fra Kommunal Rapport.
– En rådmann sitter i gjennomsnitt i syv år. Det er ikke så verst med tanke på at det er en krevende jobb. Utskiftninger er naturlig og det kan være mange årsaker til at folk slutter. Sånn sett er ikke tallene eksepsjonelle, men det er klart at presset har blitt større de siste årene, sier Hansen til Altaposten.
– Kommunen er den viktigste tjenesteyteren over alt i landet. Det å være rådmann noe av det mest spennende og vanskelige det går an å gjøre, tror jeg. Dette på grunn av kommunens spenn av viktige oppgaver for å kunne bo en plass, svært begrensede ressurser å gjøre det med og at man må forholde seg til så mange oppdragsgivere og myndigheter. Alle som stiller til dels nesten umulige og motstridende krav, som må balanseres og veies opp mot hverandre, supplerer Valio med.
En uriaspost?
Daglig leder Even Bolstad i fagforeningen HR Norge mener antallet rådmenn som faller fra er veldig høyt.
– Det tyder på at stillingen er en uriaspost. Sannsynligvis har rådmennene en sterk opplevelse av å bidra til noe verdifullt. De har et stort press på seg til å levere mye og antakelig for lite rom til å gjøre reelle prioriteringer. Hvis politikerne aldri er villige til å prioritere ned, blir det fort en krevende jobb, sier han til NTB.
Valio har tre år igjen av hans åremål . Han heller ingen planer om å fratre før tiden – så lenge han har tillit fra kommunestyret.
– Den viktigste begrensningen er naturligvis pengene vi har sammenliknet med alt vi forventes å gjøre, gjerne samtidig og basert på facebookinnlegg, krav fra enkeltpersoner, tilsynsmyndigheter, sentrale myndigheter eller andre utenfor kommuneorganisasjonen.
Samtidig er posisjonen på toppen av kommunen givende. Det er både Valio og Hansen enige i.
– Jeg har ikke sittet 13 år uten å trives. Jeg gleder meg til jobb hver dag. Det å være øverste leder og være med på utviklingen i samfunnet er givende, smiler Hansen.
– Det er alltid et men?
– Skal man ha en slik jobb må man være toppmotivert. Alta kommune må i liket med mange andre omstille seg til stadig mer krevende økonomiske rammebetingelser.
– Det som motiverer meg til å bli, er at kommunen fremdeles har store utfordringer og at kommunens ansatte allerede har vist at vi kan og vil løse en og en av dem. At vi har en svært kompetent og motivert ledergruppe og fagfolk i sentrale posisjoner og et løsningsorientert og engasjert kommunestyre som i alle fall lytter til faglige råd før de beslutter hva vi skal jobbe med, er helt avgjørende, sier Valio.
Vanskelig å rekruttere ledere
Lederjobber på ulike nivåer er heller ikke lette posisjoner å fylle i dag, mener Hansen.
– Rådgiverstillinger uten lederansvar får vi «drøssevis» med søkere til, men til stillinger som kommunalleder og lignende med et utvidet ansvar er mindre attraktivt.