Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen strekker ut handa mot reinbeitedistrikt 27, i håp om å få på plass en avtale rundt 4G-stasjonen på Bardi i Loppa kommune (se faktaramme). Amundsen sier at Telenor allerede har forsøkt å få til et møte med reindriftsutøverne i Kautokeino, uten hell.
Pengekrangel kan hindre ny 4G-stasjon
– I august skal jeg på ny til Finnmark, da både til Alta og Kautokeino. Jeg møter gjerne reinbeitedistriktet for nye samtaler, forhåpentligvis kan vi lande på et resultat som alle er fornøyde med, sier Amundsen.
Uakseptable regninger
Han stiller imidlertid én betingelse for å møte reindriftsutøverne:
– Vi kan ikke få tilsendt noen nye regninger med krav om møtegodgjørelse eller dekking av konsulenthonorar. Dette vil sette en presedens som vil være ulevelig for Telenor. Vi har 8.000 basestasjoner i Norge, 7.200 av disse er allerede utstyrt med 4G, de øvrige er GS;-stasjoner. Om vi skal oppleve at alle skal «skru på taksameteret» eller leie inn dyre konsulenter når vi skal reforhandle avtaler... Det sier seg selv at dette aldri vil skje. Uavhengig av hvilke beløp reinbeitedistriktet opererer med så kan vi ikke betale møtegodtgjørelser og konsulentbruk for arbeidet med å komme til en avtale, sier Amundsen, før han legger til at Telenor er innstilt på å yte en kompensasjon til distriktet for oppføring av stasjonen.
– Vi er nødt til å komme til en enighet om en slik kompensasjon, ellers går ikke dette. Da blir denne stasjonen ikke bygget, sier Amundsen.
– Alle vil tjene på at vi får opp 4G-senderen
Møter gjerne Protect Sapmi
– Reinbeitedistriktet har kontakt med Protect Sapmi. Når du sier at dere ikke vil betale for konsulentbruk, innebærer dette at dere ikke ønsker å se noe til Protect Sapmi rundt forhandlingsbordet?
– Jeg har ingen problem med å møte Protect Sapmi dersom reinbeitedistriktet ønsker å representeres av dem. Det må de gjerne gjøre. Men jeg skal ikke ha noen faktura fra Protect Sapmi for disse møtene.
– Har dere opplevd å få lignende typer krav før?
– Telenor har holdt på med mobilutbygging siden 90-tallet. De første årene møtte vi også på krav det ikke var mulig å etterkomme, blant annet ved at vi fikk regninger for møtevirksomhet. Også da avviste vi kravene, sier Amundsen.
Etterlyser Loppa kommune
Dekningsirektøren spør seg avslutningsvis hvor Loppa kommune er blitt av oppi det hele:
– I denne type prosjekt er det normale at kommunen ordner med byggemelding og tar diskusjonen med grunneier - i dette tilfellet Fefo. Så kommer vi inn og bygger når alt er på stell. I dette caset er jeg faktisk usikker på om det er vi som formelt skal stå for byggemelding og diskusjon med grunneier, mens kommunen bistår. Men uansett hvem som har ansvaret for å få dette på plass så er vi havnet i en situasjon der vi risikerer at disse områdene forblir uten dekning. Det er ikke noen trussel, det er en realitet. Og om vi ikke kan bygge ut, da kommer ikke andre til å gjøre det heller, det er jeg sikker på.