Kloppeti-klopp: «Ved å gi barna og ungdommen mulighet til å stelle, ri på og samarbeide med hestene, håper Vidir å bidra til økt mestringsfølelse og bedre selvfølelse. Ishavskraftfondet støtter dette fine initiativet med 15.000 kroner til leie av hest og ridebane og til innkjøp av utstyr.»
Joda, begrunnelsen fra Finnmark idrettskrets og Ishavskraft viser at når omtanken for andre mennesker er til stede, så fins det alltids en råd. Dermed fikk flyktningebarn og flyktningeungdom møte Vidir islandshestklubb.
Møtte gjengen
– Alle barna er jo ikke like trygge i møte med disse store dyrene, så dette er kjempegod miljøtrening også for hestene våre, sa klubbens Hans Robin Østmo, Ida Holthe, Ingvild Pharm Bull samt Elisabeth Myklebust (leder) da vi sammen med inviterte flyktninger og mange hester møtte gjengen på Gård Leistad på Aronnes. Det hendte sist søndag under blå himmel og sommervarme, med grillmat og annet snadder i pausene mellom rideøktene.
Et sjeldent syn
Vidir betyr vidde på islandsk, og er Altas egen islandshesteklubb. Klubben har 35 medlemmer med rundt 55 hester, og har lenge ønsket å gjøre noe for Altas flyktningebarn og -ungdom, svært mange av dem fra et krigsherjet Syria.
– Veldig artig å ri hest, sa Nada Hikmat Farhan (17), etter flere feiende runder på ridebanen. Den syriske jenta sier hun så vidt har prøvd hest før, det var sammen med Ingvild, sier hun. I den lille syriske byen hun kommer fra, var hest derimot et sjeldent syn.
– Vi så hester bare når det var festlighet i byen, sier Nada, som også er med i Alta IF.
– Der spiller jeg fotball. Jeg er veldig glad i fotballen, og får nok dessverre ikke så mye tid til å drive med hest, sier den aktive jenta.
Ingen falt av
– Jeg heter Ihsan, er 8 år gammel og skal prøve hest for første gang, sa en gutt, med stø kurs for en av de ventende firbente. Hans Robin og dem passet på å gi ham en rytterhjelm for barn.
– Sikkerhet er viktig. Det kan være farlig å ri hvis man faller av, og særlig hvis hjelmen sitter for løst, forklarte Hans Robin. Så red Ihsan og de andre - om ikke inn i solnedgangen - så i alle fall rundt i solsteiken, og de vinket og ville at også andre skulle se dem mestre å ri.
– Selv om mange av barna og ungdommene har vokst opp på landsbygda, har krigs- og flyktningesituasjonen frarøvet dem kontakten med dyr. Vi ser en lengsel i dem, men dessverre også en usikkerhet og en redsel i møte med hestene, sa Elisabeth og de andre fra klubben.
Tølt er tingen
Men det var før, for etter et par runder avbrutt av grillmat, var barna og ungdommen mye mindre skeptiske.
– De smiler og ler. Der er artig å se, sa arrangøren.
Islandshestene er kjent som trygge og folkekjære dyr, og har en unik gangart som flere av barna og ungdommene fikk prøve.
– Den kalles tølt, en slags rask gange. Gangarten er roligere og mykere enn det andre hesteraser får til, og gjør en ridetur med islandshest mer behagelig, sa Elisabeth og dem.
– Vi kaster hestesko. Det er om å gjøre å treffe den stikka der, forklarte barna som sto på linje bak ei bøtte full av brukte sko, typen hest. Kastingen var pauseinnslag mellom øktene, og mange nyttet også tiden til å hilse på Fia.
Spurte og grov
– Fia er en shetlandsponni. Se så liten hun er. Vi kan klappe henne selv om vi er små, sa de minste barna, som ga Fia kos og striggel, pluss mange epler. Da la barna seg ned på gresset for å se henne mule eplene i seg.
– Barna lurer på alle slags hesteting, og spør om det er deres tur til å ri. Dette var artig, både for dem, oss og hestene våre. Vi håper å arrangere noe slikt neste gang også, sa arrangøren.
Vi tar med at Leistad Gård, som stilte arealer til rådighet for flyktningebarna, også har mange hester på stall for medlemmene av Vidir islandshestklubb.