I april i fjor kunne dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor komme med en gladmelding til folk i Øksfjordbotn, Øksfjorden, Arnnes og Kjøsen; takket være en forestående helt ny etablering av mobilstasjon på Bardi kunne folk her vente seg 4G-dekning innen mai eller juni samme år.

En av hytteeierne her, Geir Johansen, konstaterer at det ikke gikk helt etter planen:

– Nå er det gått et år, fortsatt ingen 4G-dekning. Har Telenor sviktet helt? Det er utrolig at de ikke klarer å få dette til, sier Johansen.

Peker på reindrifta

Telenor-Amundsen mener stasjonen burde vært i drift for lenge siden. I 2015 vant de anbudet om å bygge stasjonen.

– Dette burde i utgangspunktet ikke være en komplisert sak. Vi ønsker å etablere en 30 meter høy mast, ei hytte i tilknytning til denne samt strøm til stedet. Nå har hele prosjektet stanset opp, på grunn av uenighet om kostnader og dekning av disse, sier dekningsdirektøren.

Selskapet har ifølge han «relativt standardiserte avtaler» med grunneiere landet over. Ekstra hensyn tas i forbindelse med reindriftsland, der partene skal komme til en avtale. Men i denne saken har det strandet.

– Vi har møtt på helt urealistiske krav i forbindelse med denne etableringen på Bardi, sier Amundsen, og utdyper:

– Det starter ikke bra når reinbeitedistrikt 27 fremlegger krav om erstatning og prosesskostnader. Når vi så gjennomfører et telefonmøte i desember 2017, så fremlegges vi et krav på over 50.000 kroner. Og videre ventes det at vi skal ut med 1.200 kroner timen pluss reisegodtgjørelse bare for å diskutere saken. Det er klart, vi kan ikke godta dette. Det vil skape en presedens vi ikke kan leve med. Tenk om vi skal bygge en ny trasé et sted og inviterer til folkemøte, og alle huseierne som kommer på møtet krever møtegodtgjørelse? Det er helt urimelig, sier han.

Jobber for dekninga

Amundsen understreker at selskapet vanligvis kommer til enighet, også i Finnmark, rundt etablering av basestasjoner – som igjen fører til bedre mobildekning.

– De fleste i Finnmark, ikke minst også samene, vet at Telenor har jobbet hardt for å kunne gi mobildekning over alt, også langt inne på vidda. Men skal vi få det til også i årene framover må vi kunne jobbe sammen for å utvikle dekningen. Det kan ikke være sånn at alle diskusjoner skal handle om erstatningssummer, sier han.

Fristet til å si stopp

– Er det fristende å bare kaste kortene her?

– I forhold til ressursbruk, ja absolutt. Men vi har sagt til Loppa kommune at vi skal få dette til, da må vi prøve å få det til. En mulig løsning kan være at vi eskalerer dette ledelsesmessig og prøver å få til et felles møte mellom oss, reinbeitedistriktet, Loppa kommune og fylkeskommunen, der vi snakker sammen. Alternativet er at vi sier at vi ikke vil klare å levere på denne kontrakten.

Amundsen understreker at det «ikke bare er reinbeitedistriktets skyld» at saken har stoppet opp.

– Det kan være at ting vi har gjort har bidratt til at det har gått galt. Men som saken står nå, så er vi i en situasjon der vi ikke kan akseptere de kostnader som kommer fra reinbeitedistriktets side, sier han.

STRIDENS KJERNE: Telenor ønsker å føre opp en ny mast i Loppa, i området Bardi – ikke langt unna merket på kartet. Foto: Google Maps

– Var enige i konsulentbruk

Reinbeitedistrikt 27 ved leder John Ante Oskal sier de ikke kjenner seg igjen i kritikken fra Telenor. Oskal og avgått leder Isak A. Buljo har gått gjennom saken etter at Altaposten tok kontakt med våre spørsmål. I et skriftlig svar skriver Oskal:

«Distriktet viser til prossessavtalen mellom Telenor og distriktet fra 08.09.2017 hvor det ble vedtatt å engasjere Protect Sápmi som konsulent og rådgiver. Distriktet har jobbet med å kartlegge ulemper ved omdisponering av beiteareal, flyttevei og trekkleier i området.  Samtidig har distriktet kommet med forslag til tiltak som avbøter ulempene.

IKKE GRISKE: Beitedistriktets leder John Ante Oskal forklarer regningen til Telenor med konsulentbruk – som var avklart på forhånd. Foto: Privat

Distriktets utvalg som utredet og befarte området har hatt 3 møter og 1 befaring samt 1 telefonmøte med Telenor og Relacom.

Kostnader fra møtene og utgifter for konsulentbistand fra Protect Sápmi er fakturert reinbeitedistriktet. Distriktet har sendt refusjonskrav til Telenor for utgiftene, som avtalt under møtet 08.09.17. Distriktet har ikke fremmet krav om kompensasjon. Forslag til hovedavtale mellom partene blir utarbeidet av protect Sápmi.

Distriktets nye styre har ikke enda satt seg inn i hovedavtalen, det vil bli gjort i neste styremøte».

Krevende arbeid

Også fra Protect Sapmi får Altaposten en skriftlig redegjørelse. Anders Johansen Eira bekrefter at de har vært inne i saken som konsulent:

«Vårt oppdrag har vært å fasilitere en avtalebasert løsning ved å forberede møter, oppsummere konklusjoner i referater og utarbeide avtaleutkast til partene. Avtaleutkast er et krevende arbeid, men vi har konkludert med å anbefale distriktet en avtalebasert løsning fremfor konflikt.

I beløpet på 50.000 kroner inngår ikke bare dekning av våre kostnader, men også distriktets egne kostnader. De har oppnevnt et reindriftsfaglig utvalg som har vurdert lokalisering av mast slik at den er forenlig med reindrift og ikke minst med sikkerheten til de som skal arbeide med rein i området. Området er rasfarlig, det er ikke uten grunn at veien i nærheten er lagt i tunnel».

– Ikke dyre

Eira vil ikke være med på at Protect Sapmi opererer med høye priser:

«Vår timesats er i det lavere sjikt (kr. 1200 for arbeidstid/600 for reisetid). Dette er nemlig spesialisert rådgivning som betinger kunnskaper i praktisk reindrift og innsikt hos industri/utbyggere, så vel som prosessuell kompetanse i næringslivet. Protect Sapmi har i årevis fremforhandlet og bidratt til prosess- og hovedavtaler mellom reindrift og ulike utbyggere, hvilket er et samfunnsmessig gode. Alternativet er jo konfliktorienterte prosesser.

Men avtalearbeid kan ikke gjennomføres uten betaling, det er nemlig meget ressurskrevende å finne omforente løsninger i arealsaker. Ofte er en tredjepart, med innsikt i begge bransjer, nødvendig.  Men det er opp til partene å avgjøre om de ønsker vår bistand i det videre. Stiftelsen skal være et stående tilbud til aktørene når behovet er å finne avtalebasert arealløsninger, fremfor konflikter. Vi har etter hvert omfattende erfaring i å bistå med nettopp dette, og ikke bare i Finnmark. Stiftelsen har også arbeidet i Sverige med slike problemstillinger.

I denne saken har ikke et konkret krav om kompensasjon for ulemper blitt fremmet av distriktet, kun dekning av prosesskostnader – etter normal prosedyre. Eventuell kompensasjon for avbøtende tiltak er et mulig forhandlingstema, noe Telenor var positiv til på siste møte. Vi avventer nå deres respons. Systemet er nemlig slik i Kongeriket Norge at for å kunne gjøre et stort eller lite arealinngrep, så må utbygger ha en avtale med rettighetshaverne, både med de som eier grunnen og med de som eier bruksrettigheten. Denne forpliktelsen gjelder også Telenor», skriver Eira.

Anbefaler avtale

Eira avslutter med et råd til utbygger:

«Jeg vil fortsatt anbefale Telenor å inngå en avtale om avbøtende tiltak med distriktet for å minimere ulempene, slik at Telenors samfunnsoppdrag med å sikre god mobildekning for lokalbefolkningen inkludert reindriftsutøverne, oppfylles».