I Altaposten den 23. mai er det et bilde av Sagafossen tatt av Lars Abrahamsen. Han sier at mange, ved en feiltakelse, kaller Sagafossen for Tørrfossen. Det kan godt hende.
Hva er så det finske, eller kvenske, navnet på Tørrfossen? Jo, det er Kuivakoski, som betyr nøyaktig det samme som det norske navnet. Det interessante er at dette kvenske navnet også skal være brukt i samisk tale. Abrahamsen sin kilde er Tore Bongo. Navnet Kuivakoski er sammensatt av kuiva ‘tørr’ og koski ‘foss’. Det finnes en Kuivakoski til i Alta, nemlig en foss langt oppe i Altaelva. Også i andre kommuner har vi samme navn. Det kvenske ordet for stryk (og strøm), er vanligvis niva, jf. navnet Heikinniva, som er en strømplass i Altaelva. Om disse kvenske navna, og godt over 900 andre kvenske navn i Alta, finner vi informasjon om på nettstedet www.kvenskestedsnavn.no.
Det er ikke helt den samme prosessen som har foregått når det gjelder skrivemåten Hjemmeluft, for i tilfellet Tørrfossen/Kuivakoski er navna helt like i betydning, og har riktige skrivemåter på begge språk. Navnet Hjemmeluft er et såkalt lydlig lån fra det sjøsamiske navnet Jiemmaluofta. Det beklagelige – og litt komiske – er at skrivemåten Hjemmeluft er den vedtatte og offisielle, mens skrivemåten Jemmeluft er avslått (se norgeskart.no). Den avslåtte skrivemåten er den riktige, fordi den ikke gjengir at det skulle være noe «hjem» som ligger bak navnemotiveringa, noe «alle» altaværinger vet. Sagafossen heter Sahakoski (saha ‘sag’) på kvensk, og har altså samme betydning som det norske navnet.
