Altaværingene kjenner han nok best som den entusiastiske hovedtreneren til Alta IF som tilbrakte mange år i Nordlysbyen. I åtte sesonger var Rune Repvik en del av trenerteamet, og i seks av de var han hovedtrener.
Flyttet til Stavanger
Det kom kanskje som en stor overraskelse at den energiske, høytropende og svært engasjerte treneren i 2017 takket nei til videre jobb i Alta IF. Ønsket om noe nytt og nye utfordringer førte han bort fra nord og inn på Viking stadion, rett inn i en splitter ny stilling som trenerutvikler.
– Men hva gjør en trenerveileder egentlig?
– Nei, si det. Det er en helt ny stilling så det har vært noen rare måneder, sier Rune Repvik når A-sporten møter han på Viking stadion.
– Jeg har ansvar for å følge opp heltidstrenerne i klubben. Da snakker vi om trenere for lagene 13 år og oppover til og med junior og Viking 2. Jeg følger opp treninger, vi har spillermøter, trener til trener-møter og så har jeg laget et utviklingsprogram for heltidstrenerne, forklarer han videre.
Svært fornøyd
For det var det de første månedene gikk til – å sette opp og lage et utviklingsprogram til heltidstrenerne i Viking. Ja, og finne ut hva jobben innebærer. Rune forteller at det alltid er noe nytt å sette seg inn i og allerede til neste år venter nye utfordringer.
– I tillegg til Viking så blir det flere klubber i området som skal bruke utviklingsprogrammet. Jeg jobber sammen med utviklingsleder, styret og hovedtrener i noe som heter «det tekniske hjerte» for å fremme kvalitetsfotball.
Han er imponert over trenerne han har ansvar for, og forteller gjerne om hvor dyktige de er.
– Jeg blir stadig overrasket over den kompetansen de innehar og rollen de tar som trener. Jeg er imponert. Nå jobber vi mot et enda større faglig miljø.
Det er ikke tvil om at det er nok å gjøre i den nye jobben og byen i sør er det heller ikke noe å klage på.
Redningsvest
– Jeg ønsket noe nytt, nye utfordringer og et faglig større miljø. Det har jeg fått i Viking. Viking er en flott klubb. Det er alltid godt humør på jobb og en veldig interessant plass å jobbe. Nå er jeg så heldig å ha kontor både på det nye og gamle stadionet, og jeg får ta del i hele klubben. Jeg er utrolig takknemlig for muligheten jeg har fått, legger han til.
Han og familien er så fornøyd i Viking-byen at de nå har kjøpt seg hus og fått seg redningsvest. For som vi alle vet så regner det mye på Vestlandet.
– Jeg fikk faktisk redningsvest i julegave og beskjed om at den trengte man i Stavanger på grunn av regn. Men vi har vært utrolig heldig med været. Stavanger er en fantastisk by, sier han.
Savner gamleklubben
Selv om han trives i klubben og byen, har savnet til Alta meldt seg. Ikke bare jobben som trener, men også byen og menneskene.
– Jeg savner Alta og vennene der. Det har blitt to korte turer tilbake til Alta siden vi flyttet. Litt papirarbeid, salg av leilighet og utvasking. Jeg savner definitivt Nordlysbyen og vi snakker ofte om at vi burde dra tilbake oftere, men det er ikke alltid det passer, sier han.
Det er ikke alltid tid nok til å få med seg alt som skjer i gamleklubben, men Rune forteller at han prøver å få med seg hvordan det går og holder et lite øye med sin tidligere klubb.
– Jeg følger med så godt man kan, men det er jo noen ganger det krasjer med det som skjer her. Det går litt i rykk og napp, sier han.
Fortsatt gul og blå
Dattera, som mange kanskje husker iført Alta-drakt på kampene, har ennå ikke gitt helt slipp på gamleklubben. Rune forteller om en kampdag hvor de skulle på kafe og dattera stilte i Alta-drakt.
– Jeg spurte om hun kanskje skulle ha på seg en Viking-drakt i stedet, men da sa hun tvert nei, sier han flirfullt.
Han er positiv til Alta IF under Bård Flovik og har gode ord om etterfølgeren:
– Han er en veldig dyktig trener. Entusiastisk, faglig sterk. De har virkelig fått inn en god trener.
– Jeg håper de gjør det bra og fortsetter å kjempe i toppen. Det er jo også veldig positivt å se at de bygger videre på det man var med å starte i fjor, legger han til.
Pulsen, adrenalinet, innlevelsen
I 11 år satt og stod Rune på sidelinja og kjente på adrenalinet før, under og etter kamp. Som trenerutvikler blir det mindre tid på sidelinja og mer til, vel utvikling. Savnet til trenerbenken og følelsen av kamp er der.
– Det å sitte og stå på sidelinja, kjenne adrenalinet, pulsen, innlevelsen, jeg kjenner det savnet komme nå. Jeg har jo stått på sidelinja siden 2006 og det er en spesiell følelse. Jeg ble sjeldent nervøs, men adrenalinet og det å leve seg inn i kampen, det savner jeg.
Drømmer om Tippeligaen
Som mange andre i fotball-Norge drømmer også Rune om eliteserien, men det er ikke noe han går rundt å tenker på.
– Jeg husker jeg satt på Alfheim i 2007 og så på en TIL-trening. Da kjente jeg på ønsket om å trene et eliteserielag. Eliteserien er fortsatt drømmen og målet, men det er absolutt ikke noe jeg stresser med.
Det er Stavanger som blir basen en tid fremover, det legger han ikke skjul på. Men skulle det dukke opp et trenertilbud, så sier han at man kan være fleksibel.
– Ja, som trener og med ambisjoner så kan det være at man er fleksibel. Det er jo flere trenere som pendler, sier han.
– Målet til Viking er jo å rykke opp og jeg er like knyttet til det. Det handler vel så mye om lojalitet til klubben man jobber for. Man må gi mye til arbeidsgiveren, det er viktig for meg, avslutter han.