– Jaaa, den rører seg!
– Jaaa, vi skal bli foreldre!
– Jaaaa, jeg skal bli pappa!
Verper i rugemaskin
Jubelen står i taket på det bittelille rommet på Komsa skole, hvor over tjue 3.klassinger har presset seg sammen for å lyse gjennom et brett fullt av det som ser ut som helt vanlige egg. Men det er ikke vanlige egg. Dette er egg som skal bli til kyllinger, om noen få dager.
– Ja, vi har satt i gang et kyllingprosjekt, der vi skal følge utviklinga av egg fra ruging til kylling. Vi har lånt en rugemaskin, vi har fått tak i egg, mest hønsesegg og noen andeegg, og dem skal vi ha inne i maskina. Vi skriver logg og vi måler temperatur og fuktighet, vi snur eggene og gjennomlyser dem for å finne ut om dem er blitt befruktet, forklarer lærer May Jakobsen.
God jobb
Gjennomlysning er noe Jakobsen nå skal gjøre med rundt 25 par nysgjerrige øyne rettet mot seg, eller rettere sagt, mot egget. Og når lærer May slukker lyset og tar frem en helt spesiell lommelykt for å gjennomlyse eggene, så er spenningen til å ta og føle på.
For hvis elevene har fulgt oppskriften til punkt og prikke så skal det være et bittelite liv inne i egget. I motsatt fall har noe gått galt.
– Da kan man enten se en rød rund ring i egget, som betyr at det har blitt befruktet, men at det som skulle bli en kylling har dødd, forklarer en av elevene.
– Det er helt rett. Og hvis det bare er en stor klump der inne, så er det eggeplommen. Da har det ikke vært bekruktet i det hele tatt, føyer lærer May til.
Gjennomlysningen viser at elevene har vært kjempeflinke. Bare noen yderst få ganger blir den elektriske spenningen, for hver gang May tar opp ett egg og lyser gjennom det, besvart med et unisont:
– Åh, neeei.
Motiverende
Men hva er så bakgrunnen for at elevene på Komsa skal bli kylling-foreldre? Kan det skyldes en viss egeninteresse fra lærer May?
– Ja, jeg har høner selv og synes dette er veldig artig. Det er også en del av læreplanen når det gjelder dyrevelferd. Også er det så motiverende å lære på denne måten, med noe som er virkelig og levende, sier Jakobsen, som kan fortelle at prosjektet involverer mange fag.
– Ja, det er både norsk, naturfag, matte og kunst- og håndverk i dette. Vi skriver loggbøker, vi måler tempertaur og vi lager kyllinger i kunst- og håndverk.
– Det er mye digitalt i livene våre i dag. Hvor viktig er det at vi også lar barna være med på det naturlige livet?
– Å ta seg av dyr handler om å utvikle empati, så det er svært positivt for barn å ha nærkontakt med dyr. Jeg synes derfor det er kjempefint at man kan ha forskjellig typer dyr. Både hunder, katter og nå og er det flere som har høns rundt omkring, sier hun.
– Hva med dette med hva som blir egg man kan spise og hva man ikke kan spise?
– Vi har snakket om hva som må til for at egg skal kunne bli til kyllinger. Da trenger man en hannfugl og en hunfugl og de må parre seg. Vanligvis må en av fuglene varme eggene, men siden vi ikke har noen hunnfugl her, så må vi bruke rugemaskina i stedet, sier May, som opplyser at det tar cirka 21 døgn fra egget er lagt til kyllingene er klekkeferdige.
– Kan man være helt sikker på at det ikke er kylling i de eggene man kjøpt i butikken?
– Ja, det kan man være sikker på. Eggene må være befruktet og det kreves at noen har ligget og ruget på dem, eller at de har ligget i en rugemaskin. Så det kan man være sikker på, sier læreren med et smil.
Nå spør hun klassen hva som skjer dersom det blir for mye fukt i rugekassen. Det var visst et ganske vanskelig spørsmål, så det svarer læreren selv på.
– Da vokser kyllingen for fort og så kveles den inne i egget. Det vil ikke bli nok luft til den. Derfor er det så viktig å være nøyaktig, sier hun.
Ikke ut
Åtte år gamle Ingrid Oline forklarer til Altaposten at eggene ikke må tas ut av rugemaskinen for lenge av gangen. Og ikke under noen omstendigheter må de tas helt ut i den kalde vårlufta.
– Nei, da dør dem eller det blir ikke noe av dem. Så dem må ha helt rett temperatur og det har dem i rugemaskina, sier Ingrid Oline, som sammen med klassekameratene i klasse 3 A og 3 B veksler på å sjekke måleinstrumentene.
Og om henholdsvis ti og 13 dager så skal altså Ingrid Oline og de andre bli «foreldre» til en hel hær med små gule nøster. 14 hønsekyllinger og to andekyllinger hvis slutten på «svangerskapet» går som planlagt.
– Åh, jeg gleder meg. Da skal vi gi dem vann og mat. Også skal vi kose masse med dem, sier åtteåringen.
«Bestemor» May er også forventingsfull om dagen.
– Først skal elevene ta seg av kyllingene her på skolen en måneds tid. Deretter håper jeg at kyllingene skal bli en fornyelse av min hønseflokk, smiler hun før hun iler til med å hjelpe en av elevene som holder på å strikke en kylling.
Kanskje et barselsteppe til en av de små nøstene...?