Jadda, våren har kommet til Alta. Men ikke er det Aronnesrocken Tribute Nights i mai, og ikke er det Alta Soul & Blues i juni. Man kan bli feeling blue av mindre.
Heldigvis har én av landets aller beste bluesgitarister stor slekt i Alta. Heldigvis har han vært invitert i konfirmasjon i helga. Og heldigvis forbarmet han seg over en hardt prøvet, blueselskende befolkning i sin pappas festivalkriserammede hjemby.
Bluesens Martin Ødegaard
Medisinmannen som kan kunsten å kurere alvorlige former for festivalsavn, heter Magnus Berg, er 22 år, oppvokst i Skiptvet kommune i Østfold, midt i tjukkeste bondelandet som gir god grobunn til rurale sysler som blues. Sin unge alder til tross, har Berg gitt ut tre sterke plater, innkassert en rekke priser/utmerkelser og spilt på betydelige festivaler og scener i Norge og USA. Norsk bluesrocks svar på Martin Ødegaard, om du vil.
Formidabel utvikling
Etter bunnsolide konserter på Alta Soul- og Bluesfestival i 2014, 16 og 17 har Altaposten har for lengst plassert gitarunikumet Magnus Berg i samme divisjon som Vidar Busk, Amund Maarud, Knut Reiersrud og Daniel Eriksen. Siden sist han har opptrådt i Alta, har megatalentet gitt ut sitt album nummer tre, fått mengdetrening gjennom spillejobber og er i full gang med sin 4. skive. Til Alta kom han med gitarkofferten full av snadder fra begge utgivelsene. Fjorårets feiende flotte fullengder «In My Shoes» har vakt oppsikt i inn- og utland, unntatt hos Spellemannsprisens nominasjonskomité i kategorien blues som kan ta seg en diger bolle. Det nye albumet som skal slippes til høsten, har visstnok et litt mer rocka uttrykk enn vi har vært vant med fra østfoldingens side.
Spillerbytte
Sannsynligvis derfor har Magnus Berg til sine konserter i mai satt keyboardisten på benken og byttet inn en andregitarist, og da ingen ringere enn Kautokeinos store sønn Jan Ole Kristensen. En foreløpig bare midlertidig, men formidabel forsterkning i et band som fra før er tight som f.
Virtuost og briljant
Berg, Kristensen & Co åpner instrumentalt med en slags ouverture for tostemte gitarer, før de knaller til med kremgode låter på rekke og rad som viser at sjefen har spisskompetanse ikke bare i funky bluesrock, men definitivt også i vintage soul. Men det som gjør konserten til en beinknusende opplevelse (okay da - for spesielt interesserte), er at Magnus Berg har en drøss med virtuose, briljante gitarteknikker, samtidig som han glimrer med en genuin musikkforståelse. Det siste skiller han fra dyktige gitarister som driver med gitaronani. Bergs bruk av effektpedaler er relativt begrenset – forsterkeren derimot står på full guffe, og telecasteren (samt en del fingertupper) får kjørt seg noe sinnssykt. 22-åringen synger røft og tøft. Lyden i lokalet er ålreit, men dessverre sliter Berg med lyden på scenen og blir kanskje litt satt ut av dét.
Faglig autoritet
Som scenekunstner har Magnus Berg en kul attityde. Selv uten billige frierier i småpraten mellom låtene, oppnår han god kontakt med publikum. Når han er i aksjon, formelig oser det av faglig autoritet rundt den unge østfoldingen. Innimellom egne låter covrer han et knippe blues-klassikere med en herlig blanding av stor ærbødighet for arven og en leken dødsforakt for hellige kyr. Lightnin’ Hopkins «Have You Ever Been Mistreated» får Mozarts «Tyrkisk Marsj» som mellomspill. En annen, ren maktdemonstrasjoner blir B.B. Kings «It’s My Own Fault».
Men nei, Magnus. Det blir aldri feil at du kommer til Alta.