– Jeg gikk og hørte på krim på lydbok. Plutselig var jeg midt oppi dette, forteller Kari Lene Olsen fra Honningsvåg etter redningsaksjonen fra en snarrådig kamerat.
Den turvante damen fra Honningsvåg gikk i et område på Magerøya hun vanligvis er veldig godt kjent med. Plutselig oppdaget hun at hun hadde gått seg fast. Hun var fanget av ras mellom bratte fjellsider.
– Jeg sto midt mellom to flåg og sjøen slo under. Så oppdaget jeg at jeg bare hadde en prosent strøm på mobilen, forteller Olsen.
For heldigvis fikk hun svar på telefonen til Rune Seppola, som straks forsto alvoret og la i vei med ribbåten til Destinasjon 71 grader nord. 20 minutter senere var Olsen reddet.
– Jeg oppdaget at jeg ikke klarte å klatre opp, og kom meg ikke rundt. Sjøen slo under. Jeg var ikke særlig høy i hatten, forteller hun.
Olsen er svært turvant, men må likevel innrømme at det ble en smule dramatisk. Hun kom seg ingen vei, men var ikke redd for at snøen skulle svikte.
– Jeg tenkte at jeg bare måtte vente. Jeg hadde både mat og kaffe i sekken. Men det kunne gått mange timer før noen fant meg, og det var ikke artig å høre sjøen slå under, sier hun.
Hun sto nemlig midt i is og skare og klarte ikke engang å få skistaven gjennom.
– Jeg hadde kommet meg ned til Gullgammen der det hadde gått et stort ras mellom to flåg, bratte fjellsider som går rett ut i sjøen. Jeg har gått der mange ganger om sommeren, men raset hadde laget ei bru mellom spissene. Sjøen slo inn under, og der ble jeg stående, forteller hun.
Tenkte først på politiet
– Jeg tenkte jo med en gang at jeg kunne ringe etter hjelp, men så så jeg på telefonen og hadde en prosent strøm. Og der hadde jeg gått i min egen verden og hørt på lydbok! Ja, det var spennende krim, ler hun.
Hun vurderte først å ringe politiet, men tenkte at de ikke ville skjønne på så kort tid. Den tida hadde hun ikke, dessuten var det dårlig dekning.
– Hva med Redningsselskapet – du har jo sjøl jobba der?
– Jeg vurderte det, men vet at de ikke hadde kommet seg inn. Da måtte de ha satt ut lettbåt. Jeg tenkte det ville ta lengre tid, sier hun.
– Da var det to personer jeg tenkte på, Fredrik Helgesen og Rune Seppola. Så fikk jeg tak i Rune, han skjønte med en gang hvor jeg var. Han sa ja, gi meg et kvarter, og jeg tror det gikk bare et kvarter før han var der, forteller hun.
Hoppa i båten
Hjemme i Honningsvåg skjønte Rune Seppola, som av og til bistår reiselivsbedriften «Destinasjon 71 grader nord» og følgelig har tilgang til ribbåtene deres, alvoret. Han hadde fått med seg at Kari Lene sto mellom Gullgammen og Bismarhallen, og la i vei.
– Hun sa bare at hun var i ei lita knipe, var blitt rasfast. Hun var preget av at hun skjønte at det kunne ha blitt alvorlig, potensialet var der. Jeg skjønte med en gang hvor det var, så jeg dro dit med en gang, forteller Rune Seppola.
– Hun var veldig glad da jeg kom, sier han.
Olsen bekrefter det:
– Da var jeg skikkelig lettet. Han brøyt baugen opp på en stein, så hoppa jeg ombord, så det gikk veldig bra, sier hun.
Venter til sneen tiner
For den spreke dama betyr ikke dramatikken at hun slutter å gå på tur. Men hun har aldri tidligere sett så mye sne, og så mange ras som går helt ut i sjøen i april måned.
– Men jeg vil nok vente med å gå på denne sida til sneen tiner. Egentlig er dette et nydelig område, en nydelig lagune, men så bratt at fjellet henger nesten over hodet på deg, forteller hun.
– Har du lært noe etter denne erfaringen? Vil du slutte å gå på tur alene?
– Nå skal jeg nok vente til våren før jeg går akkurat der. Og så er jeg blitt lovt en powerbank i gave, men å gå alene på tur er helt nydelig, så det vil jeg nok fortsette med, slår hun fast.
– Og så må jeg få lov til å takke han Rune Seppola så mye for at han var så snarrådig. Jeg var utrolig glad da han dukket opp, avslutter hun.