Ved museet jobbes det med å lage nye basisutstillinger, som etter planen skal stå ferdig i løpet av et par år.

Kvensk mer synlig

Statsminister Erna Solberg fikk æren av å åpne tjæremileutstillinga på Alta Museum.

– Utstillinga med tjæremila, som vi åpnet på kvenfolkets dag, vil være kompetansebyggende i forhold til de nye basisutstillingene ved museet, forklarer konservator Hans Christian Søborg.

Søborg sier museet alltid har vært opptatt av å ta vare på trestammers møte – som er grunnstammene i Finnmark.

Underkommunisert

Mye av det som er typisk for kvener og kvensk kultur, er underkommunisert i dagens samfunn.

Søborg ser at det også kan være tilfelle med museets bildearkiver. Bildene i arkivet er utstyrt med søkeord, slik at man lett kan finne bilder med ulike temaer, men det er ikke så mange bilder som er merket med søkeord som for eksempel «kven» eller «kvener».

– Det var kvenene som kom med landbruk, skogbruk og bergverk. De var også kvenene som drev med elve- og stengselsfiske, forklarer Søborg.

Den nye basisutstillinga skal ta for seg Altas nyere historie.

– Kvensk kultur skal få den plassen den fortjener i våre nye basisutstillinger, lover Sæborg.

Varme hender

Frem til 3. juni kan du se utstillingen «Varme hender». Alta Museum har i samarbeid med Alta Husflidslag satt sammen en utstilling med hjemmestrikkede votter. Blant alle vottene finnes også et par eksemplarer av Lovikka-vanten.

– Votter er et plagg de aller fleste har et forhold til. Jeg husker Lovikka-vottene fra jeg var liten, de var gode og varme votter, sier Heidi Johansen, som de senere årene vært ansvarlig for ulike formidlings- og informasjonsprosjekter ved Alta museum.

Lovikkavanten har sin opprinnelse i nettopp Lovikka. Kvinnen bak var Erika «Rikka»Aittamaa, født Maria Erika Olofsdotter Kruukka 1866 i Junosuando. Erika strikket votter for å spe på husholdningen og hun ble den første kvinnelige gründeren i Pajala kommune.

Tråder til Finnmark

Verdens største Lovikka-vante står utstillt i Lovikka sentrum. En av de tolv damene som strikket den enorme vanten, het Nilima.

– Familienavnet Nilima kommer opprinnelig fra Lovikka, og så har folk vandret nordover, forklarer Evy Nilima Hansen, og legger til at Lovikka er en nydelig plass.

– Nilima er forøvrig et veldig vanlig navn både i Nord-Finland og Nord-Sverige i dag, sier hun.

Nilima Hansen mener at lidenskapen for strikking må ligge i genene – hun strikker nemlig hele året.

– Ja, jeg strikker veldig mye. Så deltar jeg på ulike marked med strikkeproduktene mine, forteller hun.