Dette kommer fram etter at Altaposten har utfordret administrerende direktør for Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell.

Han har ikke bare ansvaret for basene i Alta og Kirkenes, men i hele Norge. Altaposten kunne torsdag fortelle at det ene ambulanseflyet på basen i Alta periodevis ikke hadde vært operativt de siste ukene.

Bred dekning

Altaposten tok, som en av de første mediene i landet, opp konsekvensene av å skifte operatør av luftambulansetjenesten fra Lufttransport, som har levert tjenesten i 30 år, til den nye anbudsvinneren Babcock Scandinavian AirAmbulance.

De siste dagene har også NRK Troms og Dagsrevyen gitt svekket beredskap oppmerksomhet.

Det ble i Altapostens omfattende nyhetsartikler i februar satt søkelys på at det ikke var lagt inn «virksomhetsoverdragelse» i anbudsutlysningen, noe som gjorde det mulig å bruke lønns- og arbeidsvilkår for å vinne anbudet.

Nettopp det hevdet Norsk Flygerforbund og pilotene hadde skjedd i dette anbudet, og advarte mot pilotmangel og sammenbrudd i luftambulansetjenesten.

Tor Ivar Dahl Pettersen er hovedtillitsvalgt for rundt 100 piloter ansatt i Lufttransport, som i dag drifter ambulanseflyene på basene over hele Norge.

Dahl jobber på basen i Kirkenes som en av fem piloter. Sammen med ledelsen i Norsk Flygerforbund er den kirkenesbosatte piloten svært bekymret for at usikkerheten som er skapt rundt driften av flyambulansen. Dette uttalte han til Altaposten i februar:

– Signalene om at mange av pilotene på basene i Alta og Kirkenes allerede har tatt konsekvensen av usikkerheten som er skapt og enten har sagt opp, eller er i ferd med å si opp, gjør at vi frykter et sammenbrudd. Det er piloters marked, og svært mange flyselskap bemanner opp og må tilby gode betingelser for å sikre rekrutteringen. Dermed blir det en utfordring å få ansatt piloter med nødvendig kompetanse, også i Alta og Kirkenes, sier Dahl Pettersen.

Svekket beredskap?

Administrerende direktør Øyvind Juell i Ambulansetjenesten HF. Foto: Ambulanseflytjenesten HF

Altaposten har etter at saken har blitt en sak også for riksmedier, utfordret administrerende direktør, Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten HF på utfordringene i Finnmark som den største og viktigste brukeren av luftambulansetjenesten.

– Ja, akuttberedskapen svekkes hver gang et ambulansefly ikke kan fly og må stå på bakken. Og i perioder vinterstid er det ganske vanlig at flere fly blir stående på bakken samtidig. Det kan skyldes kombinasjon av dårlig vær, tekniske problemer, at mannskapet har brukt opp sin lovlige flytid og må hvile før de kan ta opp vaktene igjen. Eller at det oppstår mannskapsmangel ved f.eks. sykdom hos piloter eller flysykepleier. Vinteren er høysesong for influensa og forkjølelse, også i helsevesenet.

– Hvor svekket er akuttberedskapen i Finnmark?

– Den har i kortere perioder og for enkelte baser og fly vært alt for dårlig. Over de tre siste månedene ser vi at gjennomsnittet i samlet beredskap i Nord Norge ligger noe under vårt krav om 95 prosent tilgjengelighet. Men for enkelte fly og enkelte baser har mangelen på piloter den siste tiden ført til lange avbrudd i beredskapen og det ser vi selvfølgelig alvorlig på. Flyene er viktig for akuttberedskapen i Finnmark og for å bringe pasienter til og fra de store spesialiserte sykehusene ellers i landet. Dersom situasjonen vedvarer over tid vil det kunne skape utfordringer for flere deler av helsevesenet.

– Hva skjer dersom man har en akutt syk pasient i Alta og det ikke er ambulansefly tilgjengelig?

– Det kommer an på hastegraden luftambulanselegen mener oppdraget har. Men dersom det ikke lar seg gjøre å få frem et ambulansefly raskt nok til Alta vil tjenesten som regel bruke ambulansehelikopteret i Tromsø eller redningstjenestens Sea King på Banak for å løse dette. Slik omdisponering mellom ambulansefly, ambulansehelikoptre og redningshelikoptre er ganske vanlig også under normal drift, for eksempel i dårlig vær. Det hender også et at en ambulanseflybase er av beredskap et døgn eller to på grunn av uventet teknisk trøbbel, så vi er vant til å håndtere liknende situasjoner.

– Har dette gått ut over liv og helse?

– Så langt har vi ikke fått konkrete tilbakemeldinger på det.

– Kan dere garantere at det ikke vil gå liv på grunn av svekket beredskap?

– En slik garanti er umulig å gi fordi pasienters liv og helse avhenger av svært mange faktorer. Det er heller ikke mulig å si sikkert hvor mange liv ambulanseflytjenesten berger i løpet av et år. I Norge er det samhandlingen i hele den akuttmedisinske kjeden som berger liv. Utfallet er ofte en kombinasjon av hvor tidlig det varsles, om det gis god førstehjelp, tilgangen på legevakt, bil, båt og/eller luftambulanse, samt sykehusets innsats, og ikke minst pasientens egen evne til å overleve. I ettertid er det som regel også helt umulig å peke ut hvilket ledd i den akuttmedisinske kjeden som ble avgjørende for utfallet. Men luftambulansene (fly og helikopter) er særlig viktig ressurs i de mest tidskritiske tilfellene.

– Hva har Luftambulansetjenesten HF gjort for å begrense konsekvensene av den svekkede beredskapen?

– Vi er i tett dialog med Lufttransport FW AS og følger selskapet tett for å påse at de gjør det de kan for levere mannskap og fly i tråd med de forpliktelsene selskapet har påtatt seg i kontrakten de har inngått med oss. Lufttransport har i samråd med oss i Luftambulansetjenesten HF, vår flykoordineringssentral og legene ved UNN flyttet piloter/crew til basene der beredskapen anses som viktigst. Vi har så langt som mulig forsøkt å bevare døgnberedskapen og skjerme pasienttransportene som haster mest. Luftambulanselegene og AMK legene jobber tett opp mot flykoordineringssentralen for å sikre at vi flyr de rette pasientene.

– Hvordan ser beredskapen ut fremover?

– På kort sikt de nærmeste dagene ser den mye bedre ut. Om det vil vedvare avgjøres i hovedsak av om det kommer flere nye sykmeldinger.

– Når er man tilbake til normal situasjon der ambulanseflyet med dagvakt er tilbake i full drift?

– Det vil avhenge av flere ting, for eksempel når Lufttransport får sjekket ut og tatt i bruk de nye pilotene de har ansatt, og når influensa og andre ting slipper taket slik at antallet sykemeldinger kommer ned på et normalt nivå igjen, og om flere piloter sier opp eller ikke.

– Er svekket beredskap på grunn av pilotflukt et selvpåført problem for Luftambulansetjenesten HF fordi dere ikke la inn virksomhetsoverdragelse som krav i anbudskonkurransen?

– Nei, at det blir noe turnover av ansatte er nok naturlig når et selskap mister en kontrakt. Men i dette tilfellet hos Lufttransport kom det også mange sykmeldinger samtidig med oppsigelsene. Parallelt med dette må mange av selskapets piloter fly utsjekk med de nyansatte flygerne for å få dem i drift. Dermed har 25 prosent av pilotkorpset til Lufttransport i praksis ikke vært tilgjengelig for å produsere beredskap, og det har selvfølgelig blitt merkbart. Så her er det nok en kombinasjon av flere forhold som har slått til samtidig.