Eier og daglig leder av Tangen begravelsesbyrå, Terje Tangen, sier han synes situasjonen er uverdig. Han ønsker dialog med NAV, men føler ikke at han blir hørt.
Når han sender refusjonskrav til NAV, etter å ha hentet likbåre i Tromsø, nekter NAV utbetaling fordi det ikke er billigste transportmåte.
– De spør hvorfor ikke båren er sendt med Hurtigruten til Øksfjord. Da mener de at vi skal kjøre til Øksfjord for å hente båren klokken to om natten. Det er uaktuelt å kjøre til Øksfjord på natten, særlig vinterstid, på grunn av dårlige veier og tidvis dårlig vær.
Hvem tar vare på båren?
Tangen sier hans store bekymring er at de ikke kommer seg fram til Øksfjord.
– Hvem skal ta vare på kisten da? Det er ikke noe byrå i Øksfjord. Og mange ganger går Hurtigruten forbi Øksfjord, hvis det er dårlig vær. Da står vi der. Hvem skal betale for den bomturen?
Tangen sier flere begravelsesbyrå i Alta opplever det samme, og at han har snakket med byråer i Tromsø som også reagerer på det samme.
Han ønsker å snakke med NAV og har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med en saksbehandler.
– Vi ønsker å få til en avtale, et anbud. En fastpris som vi er villig til å kjøre for, også tar vi alle kostnader. Det er de ikke interessert i å høre på.
Nasjonal problemstilling
Det er ikke bare i Alta at begravelsesbyråene har opplevd de nye rutinene som vanskelig. Direktør i Virke Gravferd, begravelsesbyråenes hovedorganisasjon, Gunnar Hammersvik, sier de har hatt mye kommunikasjon med medlemmer og NAV om transportrefusjonsordningen.
– Tidligere ble slike saker behandlet på de lokale NAV-kontorene som kjente lokale forhold, men hvor det også var forskjellsbehandling. Når NAV opprettet kompetansemiljøer, så innførte de at alle søknader om transportrefusjon og behovsprøvd gravferdsstønad skulle behandles på samme sted. I dag gjøres dette i Bergen. Fordelen er at de har bygget opp god kompetanse i avdelingen, og saker blir behandlet likt, sier Hammersvik.
Han sier det nye systemet krever mer av byråene og at søknadene inneholder relevant informasjon om transportomkostningene.
– Etter en innkjøringsperiode, er min oppfatning at dagens ordning fungerer godt.
Uforutsigbart
For Tangen hjelper det ikke at NAV har opparbeidet sin kompetanse. Han mener at slik det praktiseres i dag, skaper uforutsigbarhet for han og for de pårørende. Et annet moment som også opptar Tangen, er den uforutsigbare situasjonen som oppstår når de ikke kan hente båren selv. Han tør ikke lenger å love pårørende begravelse innen en uke.
– Først må vi ha avtale med et byrå i for eksempel Tromsø om levering av båren på Hurtigruten. Så skal den leveres i Øksfjord, hvis båten går dit. Alt dette avhenger av at byrået i Tromsø har tid, at Hurtigruten går til Øksfjord, og at vi kommer oss fram. Jeg tør ikke lenger å love begravelse innen en uke, slik som vi alltid har gjort.
– Hva tenker du om å si det til pårørende?
– Ja, det har vi ikke gjort enda. Men jeg tror det kan bli rabalder.
– Tror du det blir ekkelt å gjøre det?
– Veldig! For de vil jo helst ha sine hjem samme dag, på en trygg måte. Vi får alltid pasienten hjem, om vi må kjøre Finland fordi det er dårlig vær.
Alltid billigste alternativ
Tangen føler seg provosert over at de har fått i oppgave og alltid finne billigste løsning. Både når det gjelder transport og også valg av kirke. Han forteller om henvendelse fra NAV om man heller kunne bruke kirke sentralt i Alta, i stedet for Kviby, fordi det ble billigst.
– Det er altså så uetisk at det går bare ikke an.
Tangen har med seg et brev, sendt fra NAV, i forbindelse med frakt av en båre fra Tromsø til Alta. Dette er bare ett av mange slik brev i løpet av de siste to årene. NAV spør om hvorfor ikke Hurtigruten er brukt. Tangen sier han svarer på disse brevene, men får ikke gehør. Før jul hevder han å ha 190.000 kroner utestående til NAV.
– Enkelte av de regningen var jo et halvt år gamle. Det har vi ikke råd til. Og som det står i brevet, at dersom vi ikke svarer innen tre uker, så blir regningen kansellert. Vi driver jo tross alt butikk, så det er uholdbart. Vi svarer jo på brevene.
– Vi er rett og slett skuffet over NAV.
NAV sier de kan ta lokale hensyn, dersom begravelsesbyråene kan dokumentere det.
– Ta gjerne kontakt
Reglene er tydelige på at billigste alternativ skal benyttes, forklarer Liv T Espedal, kontorsjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
– Ved transport med Hurtigruten, ville vært rimeligere enn transport med bil, legger NAV i utgangspunktet til grunn at det bare kan dekkes et så stort beløp som utgiftene til transport med Hurtigruten ville utgjort. Hvis det i konkrete tilfeller er nødvendig å velge en annen transportmåte enn den rimeligste, kan dette også dekkes av stønaden etter nærmere vurdering.
Kan ta særskilte hensyn
– Ved for eksempel storm, dårlige værforhold og usikkert anløp, vil NAV godta at det var nødvendig å transportere båren på annen måte. I slike tilfeller må NAV uansett ha en redegjørelse fra byrået om hva som er grunnen til at det rimeligste alternativet ikke ble valgt, sier Espedal og fortsetter:
– Det hender at begravelsesbyråer får oppdrag om natten, og det er mulig for byrået å fakturere ekstra for nattearbeid. NAV vil da ta disse kostnadene med i utgiftsgrunnlaget.
– Har dere forståelse for at det kan føles uverdig for byråene og måtte fortelle pårørende at kista er uten oppsyn?
– Hurtigruten har egne rom som er spesialtilpasset for båretransport, og blir benyttet i stor grad langs hele kysten. Etter det vi kjenner til, er som nevnt båren under oppsyn bortsett fra under selve overfarten. Tilsvarende gjelder også når båre transporteres med fly eller tog.
Må ta ekstra kostnader selv
Når det gjelder påstanden om at NAV har bedt om å endre sted for begravelse, så tilbakeviser Espedal det.
– Reglene om stønad til båretransport legger ingen direkte begrensninger på hvor avdøde kan gravlegges eller hvordan båren kan transporteres. Så lenge dødsfallet skjer i Norge, kan det gis stønad uavhengig av hvordan båren transporteres og hvor avdøde gravlegges. Kravet er at transportavstanden fra dødssted til nærmeste gravplass ved avdødes bosted overstiger 20 km. Derimot er det en begrensning på hvor stor del av de faktiske utgiftene til båretransport som kan dekkes av stønaden. Stønaden dekker ikke høyere beløp enn de utgiftene som er, eller ville vært, nødvendig for å transportere båren til det gravstedet som er nærmest den avdødes folkeregistrerte bosted.
Dialog
Hun sier videre at det har vært noen klager i enkeltsaker, men ikke at noen byråer har tatt kontakt om problemstillingen. Hun sier videre at byråene gjerne må ta kontakt med enheten som behandler saker om gravferdsstønad og båretransport. De vil kunne redegjøre for prosessen og hvordan reglene praktiseres i dag.
– Byråer som ønsker å melde fra om utfordringer med dagens praksis, eller har forslag til endringer, kan kontakte Arbeids- og velferdsdirektoratet.