Det ble som ventet vedtatt å si nei til avtalen som ble fremforhandlet på Gardermoen med tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) som forhandlingsleder.
VG skriver at fylkestinget samtidig med å avvise avtalen går inn for en folkeavstemming blant befolkningen i Finnmark. Kun fire av fylkestingsrepresentantene stemte imot dette.
Trine Noodt (V), var blant de som fra talerstolen uttrykte seg kritisk til sammenslåingsavtalen.
– Vi har en ryggmargrefleks mot sentralisering. Slik det er lagt opp nå blir all ledelse i praksis lagt til Tromsø. Vi må fordele bedre administrativ og politisk ledelse mellom Tromsø og Vadsø, sa hun ifølge avisa.
Før 1. mai skal folkeavstemningen avholdes, med voteringstema ja eller nei til å slå sammen Finnmark med Troms.
Vil koste
Fylkesordfører Ranghild Vassvik (Ap) sa tidligere denne uken at en sammenslåing vil koste cirka 4 millioner kroner. Foreløpig vet de ikke hvor kostnaden skal tas fra, men:
– Vi anser dette som vel anvendte penger.
Lederen i Alta Arbeiderparti, Ole Steinar Østlyngen, mener det er litt overdrevent med en folkeavstemning.
– Vi burde heller roe ned og se fremover sier han til ifinnmark.
Claus Jørstad i Alta Frp er kritisk til pengebruken.
– Hva skal de kutte ved å bruke de pengene, spør Jørstad, som mener pengene heller burde gått til blant annet skoler.
Har ingen formell betydning
Stortinget har sagt at Troms og Finnmark skal slå seg sammen. En avtale er forhandlet fram. Nå velger altså Finnmark fylkesting å stoppe det hele. For samtidig som man sa nei til avtalen og ja til folkeavstemning, sa man også at man stanser sammenslåingsprosessen.
Men vil en folkeavstemning egentlig ha noen betydning?
Ja og nei, svarer politisk redaktør i Altaposten, Jarle Mjøen.
– I utgangspunktet så vil ikke en slik folkeavstemning ha noe å si. Stortinget har vedtatt denne sammenslåingen to ganger. Det vil egentlig være som å slå et slag ut i løse luften fordi det er ikke noe Stortinget trenger å ta hensyn til.
Mjøen påpeker samtidig at politikerne enkelt kan avfeie folkeavstemningen ved å si at det allerede er vedtatt og at den kun vil virke som en egen indre medisin. Men det finnes et annet aspekt ved en slik avstemning, ifølge Mjøen.
Et forhandlingskort?
– Jeg mener at en folkeavstemning vil være fornuftig, selv om den ikke har formell rotfeste i systemet, sier Mjøen.
Han mener det ligger en politisk dimensjon bak det hele.
– Når fylkestinget sier nei til avtalen med Troms og den går tilbake til regjeringen og kommunalministeren, da er det opp til Monica Mæland (H) og lage prosessen videre. Hvis folkeavstemningen viser at 80-90 prosent av innbyggerne sier nei, vil det være et vektig politisk press på regjeringen til å smøre finnmarkingene i prosessen videre.
Han mener et resultat kan være at statlige funksjoner legges ut av det sentrale Troms, og til distriktene i både Finnmark og Troms. Ganske enkelt for å gjøre vedtaket spiselig for folk.
– En annen virkning kan være at regjeringen vil se at det er svært vanskelig og slå sammen disse to regionene med tvang.
–Tror du folkeavstemningen kan fungere som et forhandlingskort?
– Jeg tror det kan bli et viktig forhandlingskort. Vi vet av praktisk politikk at aksjonsdemokratiet har fått langt mer innflytelse enn det hadde tidligere. Vi ser også at nasjonale medier «holder med» Finnmark i denne saken. Jeg tror det er vanskelig for regjeringen å endre opp med noe som er fullstendig feil for Finnmark, avslutter Mjøen.