Politiaksjonen søndag ved en adresse i Alta kommune, der en betjent på et tidspunkt trakk våpen mot en av de to ungdommene som var tilstede, får advokat Kjetil Nilsen til å reagere kraftig. Etter å ha sett videoen som ble direktesendt på instagram med rundt tusen seere, har han flere kritiske anmerkninger til politiets opptreden på stedet.

Kan ødelegge tilliten

Men mer om det senere.

For det er måten lensmann Øyvind Lorentzen og politimester Ellen Katrine Hætta følger opp saken overfor offentligheten som er verst, i advokatens øyne. Etterspillet etter søndagens aksjon kan i verste fall få alvorlige konsekvenser for folks tillit til politiet, mener han.

Lorentzen først:

Overfor Altaposten mandag, da videoen først ble omtalt, avviste lensmann Lorentzen at politibetjenten i det hele tatt trakk tjenestevåpenet sitt.

«Jeg vil avvise at det har blitt trukket et våpen fordi betjenten går lengre bak på utstyrsbeltet», sa lensmannen.

Tirsdag fikk politiet sendt en mail med en rekke oppfølgingsspørsmål, knyttet blant annet til at det ble trukket «en våpenlignende gjenstand». Da avsto Lorentzen fra å kommentere hendelsen ytterligere overfor Altaposten, av «hensyn til etterforskningen» og «de involverte», og henviste blant annet til at dette kunne føre til en identifisering av ungdommene.

Lensmannen gjorde ingen forsøk på å rette opp inntrykket overfor Altaposten i etterkant, men innrømte derimot senere i en artikkel publisert onsdag formiddag på iFinnmark, at det faktisk ble trukket våpen.

Les hva politimester Ellen Katrine Hætta svarer her.

Altaposten har vært i sms-kontakt med Øyvind Lorentzen torsdag, og har forsøkt å få ringt han – uten å lykkes. Han er forelagt en rekke spørsmål knyttet til kritikken fra Nilsen. Altaposten publiserer hans svar så snart det lar seg gjøre.

Oppdatert: Altaposten får via kommunikasjonsenheten torsdag kveld opplyst at politimester Ellen Katrine Hætta skal ta den videre kommunikasjonen i sakens anledning.

Tror ikke politiet fortalte sannheten

– Hva tenker du om at lensmannen først går ut med det som viser seg å være uriktig, uten å senere rette dette opp overfor Altaposten?

– Det finnes prosedyrer etter hvert oppdrag, der det skal skrives en rapport. Denne episoden fant sted i helga, og prosedyren er at politiet skriver rapport når de kommer tilbake til tjenestestedet. Dersom prosedyrene er blitt fulgt og Lorentzen er blitt informert har en av to ting skjedd: A) den som har trukket våpenet har holdt tilbake opplysninger i sin rapport og gjengivelse til lensmannen eller B) at vedkommende polititjenestemann har omtalt våpenbruken i sin rapport, men lensmannen går ut i media med en uriktig forklaring. Uansett; ett eller annet sted i politisystemet har noen ikke fortalt det som var sannheten. Det reagerer jeg på, både som vanlig borger med mest som forsvarsadvokat. Jeg hadde forventet at når faktum viste seg at det faktisk hadde blitt trukket et våpen, da burde politiet gått ut med dette omgående og gitt en forklaring på hvorfor det ble trukket våpen, sier Nilsen.

Fundamentalt viktig tillit

En slik situasjon er alvorlig på flere måter, mener Nilsen.

– Hele rettssystemet bygger på at politiet forklarer seg sant fra første stund, ikke at de opptrer med tanke på å dekke sin egen rygg. Det er et fundamentalt prinsipp at man skal kunne stole på politiets versjon. Og her er altså politiet tatt med buksene nede. Jeg skal ikke si om det er betjenten eller lensmannen som har fortalt usannheter, men det må ha blitt gjort i ett eller annet ledd i politiet når man mandag går ut og sier at det ikke ble trukket våpen, sier Nilsen, og fortsetter:

– Hva skal vi som forsvarere, domstolene og folk flest tro neste gang det kommer en påstand mot påstand, der en tiltalt påstår noe og politiet noe annet? Dette går på tilliten løs. Hadde Lorentzen tatt forbehold i den innledende saken, og så kommet tilbake med sannheten, så hadde det vært noe annet.

– Frykter du at dette kan ha skjedd i andre saker og?

– Ja, dette gjør meg betenkt. Når man kan gjøre noe slikt, så hva er da til hinder for at det kan skje andre ganger? Jeg fra før av et generelt godt inntrykk av Alta lensmannskontor og jobben som gjøres der, men dette er en sak som ikke innbyr til tillit. Lensmannen bør komme med en plausibel forklaring på hvorfor kommunikasjonen ut til media og publikum ble som den ble. Han må forklare hvorfor han har villedet offentligheten og media, uten å rette opp i inntrykket som ble skapt innledningsvis, sier Nilsen.

– Hættas versjon stemmer ikke

Om lensmann Lorentzen får det glatte lag fra advokaten, er han like lite imponert over politimester Ellen Katrine Hættas håndtering av saken. Særlig reagerer hun på at Hætta forsvarer politibetjentens beslutning om å trekke våpen mot tenåringen:

– Hætta sier til Altaposten at «en av ungdommene gikk for å hente et redskap, eller våpen». Ut fra det vi ser i videoen så stemmer dette rett og slett ikke. For meg virker det som at betjenten ganske raskt etter at han har trukket våpenet skjønner at han har gjort en feil, at han har gått over streken, og hylstrer våpenet. Jeg skjønner ikke hvordan politimesteren klarer å forklare trekkingen av våpenet med at unggutten «gikk for å hente et redskap, eller våpen» - det går ikke et sekund engang før politimannen hylstrer våpenet. Man har ikke tid til å engang trekke en slik slutning på det korte øyeblikket situasjonen varer. Det politimesteren sier stemmer ikke over ens med hva vi ser i videoen, sier Nilsen før han legger til:

– Ære være politibetjenten for at han raskt forsto at det var feil å trekke våpen, men våpenet burde aldri vært trukket. Ut fra situasjonen og fra prinsippet om mildest mulig inngrep kan jeg ikke skjønne hvordan en politimester kan forsvare handlingen som vises på videoen. Vi har altså to politifolk mot to unge tenåringsgutter, der ingen er besittelse av farlige våpen som skulle tilsi at man må trekke pistol mot dem.

Nilsen trekker en parallell han helst ikke ønsker å trekke, når han summerer opp politimesterens måte å forsvare at det ble trukket våpen.

– Hættas uttalelser ligner veldig på det som etter hvert er blitt kjent fra USA, hvor politiet trekker våpen i nær sagt hvilken som helst situasjon og deretter aldri tar selvkritikk selv i saker hvor de åpenbart overreagerer.

Våpen som første konfliktløser

– Hvor vanlig er det at det trekkes våpen mot mindreårige?

– Jeg registrerer at det er gitt bevæpningstillatelse fra operasjonssentralen i dette tilfellet. En slik tillatelse gis avhengig av hvilken melding som kommer inn. Om det var riktig å rykke ut bevæpnet eller ei vil jeg ikke mene noe om. Men når situasjonen vi ser på videoen først oppstår, så gjøres det feil, sier Nilsen.

– Plutselig, av en eller annen grunn, eskalerer situasjonen raskt. Men at polititjenestemannen trekker skytevåpenet sitt som et «første trinn i stigen», deretter fremstår det som at han sikter mot gutten. Det må jeg si var svært overraskende å se. For som det fremgår av videoen kommer unggutten med en pinne i handa som knapt ser ut som et slagvåpen. Det ser rett og slett ufarlig ut, ut fra videoen. Pistolen trekkes ikke før gutten er på tur bakover. Dette reagerer jeg på. For selv om man har fått bevæpningstillatelse, så skal man ikke bruke skytevåpen som første mulige tiltak i en slik situasjon.

– Hva bør politiet gjøre nå, i kjølvannet av denne saken, for å bygge opp tilliten til publikum igjen?

– De bør gå ut og forklare hvorfor ting ble som de ble under aksjonen, og hvorfor det ble som det ble i offentligheten i etterkant. Så får man internt skjerpe rutinene. Man må ta lærdom av at man ikke kan – bevisst eller ubevisst – forlede publikum på en slik måte. Som saken fremstår nå bør politiet legge seg skinnflate, og slå fast at det er gjort et dårlig stykke arbeid.

 Angående de to ungdommene, som tilsynelatende ikke er «mors beste barn» – blir de bedre borgere av en slik hendelse?

– Nei, dette er ikke heldig for dem. Det verste, i alle fall han yngste karen som ble siktet på, er jo at han opplever at politiet ikke vil innrømme at han ble siktet på med pistol. Han vil få en forsterket mistro til politiet, fordi en eller flere i politiet ikke har fortalt sannheten når media har konfrontert dem med hendelsen. Dette ser disse to ungdommene, men også andre ungdom. Hvilken følelse sitter ungdommer som ser dette med nå? Hvorfor skal de stole på at politiet gjør de riktige vurderinger og forteller sannheten i neste omgang?