– Vi pleide å gå opp til sagafossen og nedenfor brua. Den ene gangen Åse Haugnes og jeg var hjemme samtidig i Alta, syntes vi det var fint å gå dit for å fiske. Jeg med min forlovede. Åse var høygravid, så hun var livredd for å falle ut i vannet, skratter Gunnhild Johnsen. Hun er en av de med sterke minner fra den gamle brua.

Facebook-gruppa Gamle Altabilder, hvor folk deler bilder, dokumenter og historier fra Alta og omegn er for mange en plass hvor de kan mimre tilbake til gamle dager.

Johnsen vokste opp på Kronstad, men flyttet sørover i midten av tenårene. Derfor har hun bare sporadisk vært i  Alta og har ikke så mange minner fra byen. Men én ting glemmer hun aldri:

– Ovenfor broa var det en platting. Da vi var i begynnelsen av tenårene lurte vi oss bort til denne, selv om foreldrene våre ikke likte det, smiler hun.

MIMRER: Gunnhild Johnsens minner fra Alta kom raskt tilbake da hun så et bilde fra gamle Saga bro. Foto: Privat

– Viktig å formidle lokalhistorie

Store bind fra historielag og formidling gjennom pensum på skolene er på ingen måte på vei ut, men sosiale medier har gitt folk en enklere måte å dele sine bilder og historier med andre, og kanskje yngre generasjoner. Et søk på Google viser at det finnes rundt 21.000 «gamle bilder»-grupper på Facebook alene.

– Plattformen er veldig interessant fordi den har veldig mange brukere og man har muligheten til å nå veldig mange på en helt annen måte.

– Det er ikke alle som legger ut sine bilder, men alle medlemmene kan lære veldig mye lokalhistorie på denne måten, sier innehaver av Tirpitz-museet og administrator av Facebook-gruppen «Gamle Altabilder», Even Blomkvist.

– Jeg har alltid vært interessert i gamle bilder. Jeg startet siden med den tanken at det var et behov og interesse for å dele gamle bilder. Gruppen har nå over 6.000 medlemmer, så det er helt klart noe folk setter pris på, sier han.

Direktør ved Tirpitzmuseet, Even Blomkvist. Foto: Magne Kveseth / arkiv

Gjenreisning?

Et av forslagene som dukket opp i kommentarfeltet, var å bygge opp brua igjen. For mye av steinen ligger igjen etter at tyskerne sprengte den, formenes det.

Gunnar Iversen, som i sin tid jobbet på Alta museum, var i 1987 i kontakt med en gruppe ingeniørstudenter. Han forteller at disse hadde fattet interesse i Saga bro.

Gunnar Iversen. Foto: Magne Kveseth / arkiv

– Disse var interessert i å lage tegninger for restaurering av brua. Det ble mulig foretatt oppmåling, men jeg tror det strandet på økonomi. Men karene var en stund opptatt av å få til tegninger. Om noe kom ut av det, kan jeg ikke huske.

– Hva tenker du om at engasjementet rundt broa har blusset opp igjen?

– Det er flott det, men man trenger kapital til et slikt prosjekt, sier han.

Ser til kommunen

Geir Are Opgård har ivrig deltatt i kommentarfeltet om gamle Saga bro. En eventuell gjenreisning mener han er et offentlig ansvar.

– Broa er noe av det fineste vi har hatt i Alta og området er et av de fineste i Alta. Det å restaurere den til fordums prakt hadde vært flott.

Slikt må det være mulig å få midler til, formener han.

– Her burde både fylkeskommunen og kommunen være sitt ansvar bevisst. Spesielt når en god del av de originale byggematerialene ligger i elva. Omså bare en gangbru. Det kunne vært noe som kommunen kunne vært stolt av, sier han.

Må se på saken

Altaposten har vært i kontakt med kulturleder i Alta kommune, Tor Helge Reinsnes Moen. Han sier at en gjenreisning høres spennende ut, men må sette seg inn i saken før han kommenterer den

Tor Helge Reinsnes Moen, kulturleder i Alta kommune. Foto: Trine Vidunsdatter / arkiv