Synes du det har vært litt stille rundt sjokolade-Camilla de siste årene? Vel, det er ikke så rart. 45-åringen opprinnelig fra Hammerfest, har nemlig tatt slikkepottene og datteren Jenny med seg og gjort Loppaværing av seg.
– Det var kjærligheten som dro meg ut til Øksfjord. Jeg og Ingunn ble kjærester for 2,5 år siden. Den 8.mai 2015, for å være nøyaktig, stråler Camilla.
– Og her stortrives jeg. Det er fantastisk flott her ute, menneskene er trivelige og lette å komme inn på, boligprisene er lave og du kan ikke unngå å komme i nærkontakt med naturen når du bor her.
– Du synes ikke det er langt unna..?
– Langt unna hva da? Nei, det spørs hva som er viktig for deg, skyter hun blidt tilbake. Selv har hun mer enn nok for å trives når hun oppsummerer kjæresten, datteren, fire bonusbarn, to katter og det som iallefall er ment å bli en liten sjokoladefabrikk.
Kronerulling
Den siste uken har Camilla figurert i flere ulike medier etter at hun var ute med et PR-stunt for å få markedsført virksomheten sin. Det nye er at hun er med i et folkefinansieringsprosjekt gjennom DNB, der folk kan gå inn å støtte bedriften hennes, og få sjokolade i retur. Så langt har søtmonser rullet inn 35.000 kroner til Camilla.
– Det sier meg at det ikke bare er jeg som tror på det jeg driver med, sier hun til Altaposten.
Da Camilla startet sitt sjokoladeverksted i Kviby i 2005 var det med Innovasjon Norge i ryggen og alt av utstyr på plass. Etter noen år langt unna allfarvei flyttet hun til Alta, hvor Camilla overtok lokalene til Skorpen bakeri. Av grunner hun selv ikke hadde kontroll over, men heller ikke vil snakke offentlig om, gikk det ikke som planlagt og sjokoladedronningen la ned virksomheten med tungt hjerte.
Trenger cash
Nå har lykken snudd for den blide Hammerfest-jenta, som går på med liv og lyst ute i havgapet.
– Foreløpig lever jeg 50 prosent av sjokoladevirksomheten min, mens jeg tar ekstravakter på helsesenteret her ute. Men drømmen og målet er å leve 100 prosent av sjokoladeproduksjonen, og også ha mulighet for å skape noen flere arbeidsplasser, sier hun.
Men for å få til dette trenger Nielsen cash. Så langt er det nemlig bare hun, slikkepotten og en 5- liters bakebolle.
– Ja, dette foregår på skikkelig husmorsvis. Det er ikke engang småskala, det er mikroskala. Jeg må si nei til mange store forespørsler fordi jeg rett og slett ikke har kapasitet til å levere. Ønsket er en sjokolademaskin og det er det jeg i gang med å søke støtte til, røper hun.
Flerbrukshus
I dag holder Camilla til i et flerbrukshus nede på kaikanten i Øksfjord sammen med blant annet Posten Norge, en IT-bedrift og Loppa legeskyss. Lokalet hennes er utstyrt med bakebenk, vaskemaskin, kjøleskap, varmluftsovn, fryseboks og en glassdisk. Det er bare sjokolademaskinene som mangler.
– En av dem koster 73.000. Jeg og min regnskapsfører Bjørg Vingen fra Hermetikken i Vadsø holder på å søke tilskudd. Bjørg har fulgt meg hele veien og kjenner min bedriftshistorikk. Hun har hatt et ønske om å være med den dagen jeg startet opp igjen, så jeg har tatt henne på ordet, ler Camilla.
Norge rundt
På ekte gründer-vis reiser ikke Camilla vekk fra Øksfjord uten å ha sekken nedlesset med sjokolade. Det er på en måte en viktig del av distribusjonen.
– Ja, for å få ut sjokoladen til hele landet så bruker jeg posten. Ellers går jo bussen, også tar jeg selvsagt med meg sjokolade når jeg skal til Hammerfest eller Alta. Jeg har også ønske om å starte netthandel når bare produksjonen tar seg opp, sier sjokolade-dronninga, som har leveranser både til konferanser og store arrangement. Store kunder er sykkelrittet Skaidi extreme, legeforeninga og Statoil.
– Tidligere leverte jeg også til Taras og Sweetheart i Tromsø, men for at det skal fungere må produksjonene være så stor at jeg kan gi gode rabatter.
Vil drive turistinfo
Vegg i vegg med lokalene hun leier er det et stort kommunalt venteværelse. Her ser Camilla et potensiale.
– Jeg drømmer om å ha et sjokoladeutsalg her. Og kanskje en sommerkafè. Her er store muligheter med både hurtigruta som kommer inn, vi har masse fisketurister, og det er fergeanløp ut til Sørøya, Bergsfjord og Nuvsvåg. I tillegg har jeg søkt om å få drifte turistinformasjonen, sier Nielsen, som tok reiselivsutdanning ved den daværende Høgskolen i Finnmark på midten av 90-tallet.
Camilla har så langt møtt stor velvilje hos Loppa kommune, som har støttet henne med midler til markedsføringstiltak og til å få på plass en forretningsplan.
– Det er veldig, veldig bra, sier Nielsen, som føler seg godt mottatt i lokalsamfunnet med drøye 600 innbyggere.
– Her er trygt og godt og veldig lite stress. Samtidig er det en levende bygd med mange ulike nasjonaliteter. Og de som vil jobbe får stort sett arbeid. Bygda har blant annet stort behov for flere helsearbeidere. Ellers har vi både dametrim, herretrim og svømmetilbud. Men det er sånn at skal det skje noe, så må vi som bor i bygda sørge for å sette i gang aktivitetene sjøl. Det er ingen som kommer og gjør det for oss, påpeker Camilla.
– Hvordan trives datteren din her ute?
– Hun trives enda bedre her enn hun gjorde i Alta. Det er klart vi savner begge to venner og famiie i Alta. Men så langt er det jo heller ikke til Alta, med nye tunneller og alt, sier Camilla optimistisk.
Når vi snakker med henne på telefon står hun med nesen ned i en sjokoladerøre som skal bli til små lekkerbiskener med det noe spesielle navnet «Humpete riksvei».
– Ha-ha. Ja, det er min versjon av den kjente amerikanske oppskriften Rocky road.
– Er det du som finner på navnene?
– Ja, det kommer fra mitt surrete, men også heldigvis kreative, hode, ler Sjokolade-Camilla.
Forbedrer varene
Hun lager fortsatt mange av de gamle favorittene, men mange har hun videreutviklet, og noe er helt nytt.
– Jeg har kuttet en del sukker på noen av oppskriftene, og heller hatt i mer bær. Melkesjokoladene har fått et høyere kakaoinnhold, og jeg har fått til mer av den smelte-på-tunga-følelsen. Også har jeg mer for allergikere.
– Hva er favoritten?
– Det er fortsatt Havkyss.