– Legg merke til at 57 prosent av Frp-velgerne kom fra Alta ved siste valg, fylkestingsvalget i 2015. Kun 17 prosent av Ap-velgerne gjorde det samme. Venstre hentet nesten 80 prosent av sine velgere i Alta, pluss Kautokeino. Alt dette bør si noe om hvor viktig Alta er for de enkelte partiene, eller om man vil, hvor de enkelte partiene har størst vekstpotensial. Det blir spennende å følge med på om Alta fortsetter å være «the odd one out», sier Altapostens valgekspert, Ole David Østli.

Blå-grønne Alta

Vår valgekspert viser til at for fire år siden gikk de fire partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre til valg på å skifte ut Stoltenberg, med Solberg som statsminister. Resultatet var et valgskred vi ikke hadde sett maken til på mange år. De fire partiene gikk til sammen frem med 4,4 prosentpeong. I mandat ga det et enda større utslag, tolv mandater i pluss.  En viktig årsak, ifølge Østli, var at Venstre passerte sperregrensen.

– En annen stor endring ved valget i 2013 var at Høyre overtok som det største partiet på høyresiden etter Frp. Frp var det partiet som gikk aller mest tilbake, men Høyres fremgang var mye større. Dermed ble altså totalen en soleklar valgseier for Solbergs koalisjon, forklarer han og legger til:

– I Finnmark var høyredreiningen kraftigere, hele 5,9 prosentpoeng. Høyre tok ett distriktsmandat fra Arbeiderpartiet, men siden Høyre hadde hatt utjevningsmandatet, som nå gikk til SV, var resultatet blokkene imellom det samme som før: Tre røde og to blå.  Alta bidro enda mer enn Finnmark som helhet til regjeringsskiftet. De fire partiene som utgjorde regjering med støtteparti, hadde her en fremgang på hele 8,3 prosentpoeng. Litt spesielt for Alta var Venstres fremgang, som utgjorde halvparten av borgerlig framgang. Vi husker også at Alta var en av kommunene hvor Frp fortsatt var større enn Høyre.

Fylkestingsvalget

Sist valg, fylkestingsvalget i 2015, viser en trend der Alta på nytt skiller seg ut  i Finnmark. Østli peker spesielt på utviklingen til Ap og Frp. Ved stortingsvalget scoret Ap kun syv prosent dårligere i Alta  enn i resten av Finnmark. Ved fylkestingsvalget i 2015 var forskjellen økt til 14 prosent. For Frp var utviklingen motsatt; ved stortingsvalget i 2013 scoret partiet fem prosent bedre i Alta enn i resten av Finnmark. Ved fylkestingsvalget i 2015 var Alta helt avgjørende for et godt Frp-valg, og nå var oppslutningen 12 prosent bedre her sammenlignet med fylket for øvrig.

– Mitt poeng med å peke på at seks av ti Frp-velgere ved siste valg befant seg i Alta, er å  synliggjøre at  partiet har et stort vekstpotensial i resten av fylket sammenlignet med 2015. Noe av potensialet synes Frp å hente ut, påpeker Østli.

Fordel rød-grønne

Vår valgekspert gir venstresiden en ledelse på høyresiden. Venstresiden går fram i alle fylker, men ikke like mye overalt. Meningsmålingene tyder på at Finnmark er det fylket hvor venstredreiningen er aller kraftigst. Den siste målingen endrer lite og har samme blokkfordeling som Ole Davids tidligere prognose.

– Nesten 10 prosent av velgerne går over fra høyresiden til venstresiden. Samtidig er Finnmark ett av fylkene med kraftigst vekst for Senterpartiet. Sp var et veldig lite parti i Finnmark i 2013, kun med 3,7 prosent av stemmene. Nå ligger de an til langt over 10 prosents framgang alene. Samtidig går Ap tilbake på flere målinger, mens SV ser ut til å gå frem. Sammensetnignen av venstresiden er altså radikalt forandret, konstaterer Ole David.

Mest spenning nord

Han synes valget i landets nordligste fylke ser langt mer spennende ut enn i de øvrige to nordnorske fylkene, Troms og Nordland.

–  Ut fra tidligere målinger har jeg ment at Ap er sikret to mandater, og at det er helt åpent hvem som tar de to siste distriktsmandatene. Det står mellom fem partier. Tre partier, Høyre, Frp og Sp ser så langt ut til å være jevnstore og har kanskje 12-15 prosent inne. Ap kan også være med i kampen om det siste distriktsmandatet. Da må de nok øke oppslutningen, samtidig som to av de tre nevnte partiene må gå tilbake. Siste parti som kan melde seg på er SV. De er tydeligvis i fremgang her i fylket, men veien opp er veldig lang, forklarer analysemannen fra Alta.

Han peker også på noe spesielt for årets valg i Finnmark. I år kan vi kan få et eller flere partier med over 10 prosent av stemmene uten at de får distriktsmandat.

– Det er ikke så vanlig. Det betyr at det fjerde største partiet ligger godt an til utjevningsmandat, slik dette regnes ut. Vi vil mest sannsynlig ikke få utjevningsmandat fra et lite parti i år, og SV sin mulighet til mandat er å ta igjen ett av de fire største partiene og sikere seg et av fire distriktsmandat.