Den mest profilerte i kampen for å sikre produktiv jord og framtidig matproduksjon, Aronnes-bonden og Sp-politikeren Jørn Suhr, reagerer med skrekkblandet fryd på tallene i en fersk nasjonal statistikk over nedbygd jordbruksareal i perioden 2004-2015. I 10-årsperioden kommer Finnmark klart best ut med unntak av Oslo, som knapt har noe landbruksjord å bygge ned.
– Tallene for Finnmark i statistikken er det all grunn til å applaudere, men jeg betviler at denne statistikken viser et korrekt bilde av utviklingen. Nedbyggingen av landbruksjord, og da først og fremst i Alta kommune, har vært betydelig mer omfattende i tiårsperioden enn det denne statistikken tilsier, hevder Suhr.
– Har ropt ulv, ulv
Den tidligere bondelagslederen innrømmer å ha ropt ulv, ulv, og i overført betydning hevder han ulven har gjort store inngrep i form av viktig landbruksareal som er gått tapt til utbyggingsformål.
– Når statistikken tilsier at det er bygd ned 620 dekar landbruksjord totalt, har jeg store problemer med å få det til å stemme. Tar jeg ikke helt feil ble 2000 dekar landbruksjord, hvor en stor del var av svært god kvalitet, tatt i forbindelse med arealplanen i 2011, sier bonden på Aronnes som har truet og lokket hele det politiske miljøet til å tenke seg om både en og to ganger om før de har latt utbyggingsformål bevege seg inn på matjord.
– Lyver ikke
Ap har fått stempel på seg for å la utbyggingsformål gå på bekostning av vern av landbruksjord og matproduksjon. Leder i Alta Ap og tidligere landbrukssjef i Alta kommune, Steinar Karlstrøm, mener det er feil å skyte på Ap.
– I Alta kommune har vi hatt få saker hvor det har vært politisk uenighet i arealprioriteringene, og ingen store politiske kamper der vi har sett politiske skillelinjer mellom vern og utbygging. De store linjene i gjeldende arealplan fikk bred oppslutning, påpeker Karlstrøm.
Han synes den nasjonale statistikken som nå er offentliggjort kommer finnmarkspolitikerne til gunst, og ikke minst politikerne i den største utbyggingskommunen i Finnmark.
– I Alta er presset enormt. Det er først og fremst i Alta utviklingen legger et sterkt press på dyrkbar mark. Det skyldes vekstdynamikken som preger Alta, men også fordi vi er den største landbrukskommunen i fylket med en enorm matproduksjon. Selv om ikke statistikken er brutt ned på kommunenivå vil jeg tro at nedbygd landbruksareal i Finnmark egentlig er nokså likt nedbygd landbruksareal i Alta. At vi likevel i løpet av ti år er nede på så få dekar nedbygd landbruksareal er en positiv overraskelse, sier Karlstrøm og legger til:
– Statistikken lyver ikke. Det har vært en gledelig holdningsendring i det politiske miljøet i Alta, hvor verdien av jord som kan brukes til matproduksjon har fått veldig høy status og en sterk grad av vern. I den politiske ledelsen i Alta kommune er MdG vakthunden, men jeg vil rose alle parti i kommunestyret for å legge lista svært høyt for å gå inn på landbruksjord.
Halvt gårdsbruk?
Landbrukssjef Signe Olaussen har hatt en travel dag og dårlig tid til å å finne fram tall fra Alta kommune i perioden 2004 til 2015. Hun forteller at kommunen årlig rapporterer inn omdisponering av landbruksareal som tas inn i KOSTRA. Hun sier det er sannsynlig at finnmarkstallene i statistikken egentlig er lik tallene for Alta kommune.
– Når det er snakk om nedbygd fylldyrket areal på 354 dekar, er det et dårlig bilde å si at det er et halv stort Alta-bruk. Rett nok er det bruk i Alta som produserer på rundt 700 dekar, men de store brukene har ofte en stor andel leieareal, sier Olaussen som ikke vil gi noen vurdering av politikernes evne i hennes kommune til å ta vare på matjorda.
Bak statistikken ligger en nyutviklet metode med gjenbruksverdi. Aldri før er det blitt gjort et tilsvarende arbeid for å kartlegge faktisk nedbygging av jordbruksareal. Geografisk analyse av digitale kartdata fra flere ulike kilder ligger bak det nye tallmaterialet. Bak statistikken står NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og SSB (Statistisk sentralbyrå).
– Avlastningsveien tar matjord
Ap-leder Steinar Karlstrøm var overrasket da landbruksmyndighetene friga store areal med kvalitetslandbruksjord på Aronnes og Prestegårdsbakken til utbygging. Nå håper han på respekt for vernegrensene som er trukket opp for matproduksjonen.
– Aronnes og Prestegårsjorda er topp kvalitet og kan gi 700 forenheter per dekar, mens gjennomsnittlig dekar produksjonsjord i Finnmark har ned mot 300 forenheter, sier Karlstrøm som sier at avlastningsveien som et svært viktig samfunnsmessig utviklingsprosjekt er en trussel og betyr nedbygging av landbruksjord av høy kvalitet. Den tror han vil bli prioritert, men vil ha høy restriktivitet på andre utbyggingsoppdrag som truer landbruksjord.
Senterpartiets Jan Martin Rishaug er glad for at politikerne i Alta er blitt opptatt av å skjerme matjord fra utbyggingsprosjekter.
– Nå må vi alle følge dette opp når arealplanen skal rulleres, sier Rishaug og får støtte av Karlstrøm som vil ha bygd byen innover og ikke utover.