Tusenvis av rein som beveger seg som en buktende slange fra vidde til kyst, lange lyse vårnetter, overnatting i lavvo, reinkjøtt på bål og timer med venting. Dette og mere til er det stadig flere turister som vil oppleve. En av dem som vil dele vårens vakreste eventyr med utenforstående er Nils Mikkelsen Sara fra Maze.
– Vi er stolte over å vise frem vår samiske kultur. Selv om mye er totalforandret, så driver vi fortsatt på den nomadiske måten, ved at vi følger reinen fra vidde til kyst. Produktet er derfor bestemt ut fra reinen, og kan i svært liten grad planlegges, sier reineieren, som har dannet enkeltmannsforetaket Arctic Suorbmu.
Elizabeth Diekhof er en av dem som er sjarmert trill rundt av Nils og reinflokken hans. I påsken var canadieren, bosatt i Tyskland, turist hos reineieren og ut fra antall utropstegn og beskrivelsene på facebook-siden hennes skjønner vi at ord ikke er beskrivende for opplevelsen hun har hatt.
– Ekspedisjonen var absolutt fantastisk! Jeg er opprinnelig canadier og har alltid vært fascinert av trekkdyr og særlig store reinflokker. Etter å ha bodd i Europa de siste 25 år, var en reise til sameland mitt substitutt for å døyve hjemlengsel og deretter har det blitt en besettelse, røper Diekhof til Altaposten.
Nærkontakt med reinen
Reinflyttinga startet ved Suossjavre og endte opp ved Stifjellet ovenfor Skillefjord. Nils M. Sara innrømmer at det varmer når turistene får en skikkelig innertier.
– Det er klart. Denne gruppa fikk en fantastisk opplevelse. Været var flott og de fikk nærkontakt med reinen, som de kunne følge på nært hold hele veien. Siden beitene er helt islagte har vi vært nødt å fore reinen hver dag og det har de fått være med på, sier han om Diekhof og tre andre turister som var i det samme følget. En til person fra Canada og et ektepar fra Taiwan.
Når lokalavisa snakker med Sara etter påske er han allerede ute med en en ny gruppe. En vennegjeng fra Vietnam. Denne gangen kan undertegnede høre at stemningen står i stil med lavtrykket som dominerer kyst og fjordstrøkene i Alta.
– Nei, det er så dårlig vær at vi kommer oss ikke til flokken. Jeg ser at motivasjonen hos noen av kvinnfolkene ikke er helt på topp. Vi må jo bare ligge i teltet. Men jeg tar ikke sjansen på å kjøre bort i bratta til dyrene. Vi ser jo ingenting. Men slik er det å selge reinflytting. Været avgjør og reinen må bestemme tempoet, og det er turistene fullt inneforstått med, forklarer reineieren og turistgründeren.
Teltet blåste bort
Uansett. Det er noe annet å kjenne kjedsomheten på kroppen, så denne dagen må noe gjøres. Vær eller ikke vær, har Nils bestemt.
– I dag skal vi ta dem med å kjøre med reinslede. Vi er nødt å finne på noe. En av dem skal være igjen etter at de andre drar hjem, så hun vil få oppleve pramminga. Det blir nok en opplevelse, spår reineieren, som satser seriøst og har etablererkurs med i bagasjen. En periode var han sulten på å emigrere til Canada, for å overta en reinflokk der, men det beinet gikk til en annen interessent. Og like bra er det mener han selv.
Nå tilbyr han undertegende å prate med en av de mannlige turistene. En bereist kar ved navn Giang Hoang Le. Le kan berolige med at det slettes ikke er så kjedelig som Nils frykter.
– Dette er en annerledes opplevelse for oss alle, og særlig de som ikke har vært med på ekstreme turer før. Det var så mye vind her en natt at teltet vårt blåste bort. Vi kjørte også scooter uten å se noenting som helst. Så dette er veldig spesielt og eksotisk. Planene endres dessuten hele tiden, forteller vietnameseren, som eier tre kaffebarer i hjemlandet. En kvinne i reisefølget eier en hel kaffefabrikk.
– Sover dere godt i lavvoen?
– Vel, jeg sover godt, men de andre sover kanskje ikke like godt. Det er veldig nytt og lyden av vind er uvant, sier Giang, som ikke avviser at han vil komme tilbake.
– Det kan godt hende. Jeg liker Norge veldig godt og særlig nordområdene og kysten. Maten er jeg også veldig glad i. Særlig reinkjøtt og fisk.
Menyen består av kokt kjøtt, halvtørket reinkjøtt, røykakjøtt, stekt røye og hjemmelaget brød. Nisterein, altså at man tar ut en rein fra flokken og slakter og spiser den direkte, er et produkt som koster mer og som kan bestilles under firedagresturene, som går tidligere på vinteren. Det er en tur som inkluderer lunsj hos Boazo sami siida i Alta, buss til Suossjavre, scootertur fra Suossjavre og frem til flokken i Suorbmu. Overnatting i lavvo, samisk historiefortelling, samiske aktiviteter, joikeworkshop og nordlysjakt.
– Dette vil nok bli de mest populære turene, mener Nils, som har hele familien, dreng inkludert, med seg når turistene skal gjøres til lags.
Vil sikre kvaliteten
Hilde Bjørkli, reiselivssjef for NordNorsk Reiseliv, avdeling Finnmark, forteller at de skal i gang med et prosjekt kalt Samisk Reiseliv i Nord-Norge, knyttet opp mot samiske leverandører som ønsker å leve av reiseliv. Målet er å sikre leveransene i forhold til kvalitet og profesjonalitet.
– Vi er ikke sterkere enn vårt svakeste ledd. Det er en utfordring for reiselivsnæringen at vi i Norge foreløpig ikke har noe kvalitetsikringssystemer eller noen etableringshindringer. Det vil si at hvem som helst kan ta med seg turister ut i naturen. Men det jobbes med utvikling av et nasjonalt kvalitetssikringssystem, noe næringsaktørene selv etterspør, sier Bjørkli.
– Hva synes du om at Sara-familien har hatt med seg fornøyde kunder på tur til reinflokken i påsken?
– Det er kjempefint. Vi vet at den samiske kulturen er attraktiv for et reiselivsmarked og vi mener at reiseliv kan være en god måte å videreføre og formidle verdier og ressurser i det samiske samfunn. Så fremt man forvalter det på en god måte, sier reiselivssjefen, som minner om at sikkerheten for kundene er blitt enda mer presserende enn tidligere.
– Forskjellen på reiseliv før og nå er at tidligerere handlet det om å se på naturen, kanskje gjennom et bussvindu. I dag handler det om å være aktiv ute i naturen. Da blir sikkerhet og kvalitet ekstra viktig.
25.000 per snute
For en firedagers tur må turistene ut med 15.000 kroner. Reinflytting er enda mer ekslusivt og koster 25.000 kroner per person.
– Vi har mange leverandører i Finnmark som leverer god kvalitet og som tilbyr produkter som absolutt er verdt prisen, kommenterer Hilde Bjørkli, som minner om at selv om man driver med kulturformidling, så skal man også ha lov å tjene penger.
Sara mener bestemt at han ikke flår kundene.
– Det høres kanskje mye ut for oss i Norge, men det er ikke det for dette markedet. Derfor satser jeg på Asia. Lignende produkter selges for 50.000 kroner andre steder, sier Nils M. Sara, som aldri har mer en seks turister i et følge.
– Vi satser heller på å gi færre kunder en eksklusiv opplevelse, enn å satse på masseturisme. Det er best for alle parter, mener den kreative reineieren, som i tillegg selger sommerturer med havfiske, samt tilbyr dagsturer.
En del av familien
– Jeg synes ikke 25.000 kroner er mye med tanke på den opplevelsen jeg har fått. Det er også mye dyrt utstyr, som snøscootere, bensin, mat og annet inkludert, sier Diekhof fra Tyskland/Canada. Hun føler at hun har fått akkurat den unike opplevelsen som Nils er opptatt av å formidle.
– Jeg mener det helt seriøst når jeg sier at jeg har blitt som en del av familien. Nils og hans kone Oddbjørg har vært utrolig gjestfrie og jeg vil definitivt komme tilbake for å besøke dem, skryter Elizabeth.