Bjørnfjell Mountain Lodge må betale sju gebyr – for å knytte seg på et anlegg de selv har betalt for.
– Skal vi straffes økonomisk for å tilpasse oss markedet og gjøre Alta mer konkurransedyktig som turistdestinasjon? Ønsker kommunen dette for aktører i næringslivet som investerer lokale penger lokalt, spør de fem eierne av det nye Sarves-prosjektet i et langt brev til kommunen.
Saken startet da reiselivsselskapet Bjørnfjell Mountain Lodge, som bygger hotell og seks mindre tilknyttede hytter rett ved alpinbakken i Rafsbotn, i desember fikk regning på sju tilknytningsgebyr. Beløpet er på 112.000 kroner, men burde ifølge selskapet vært på 16.000 kroner.
– Uventet og ulogisk, sier Synnøve Opgård Andersen om den høye regninga fra kommunen.
Hun er styreleder og en av eierne i prosjektet. Opgård Andersen ønsker ikke å kommentere saken ytterligere, og henviser til brevet som er sendt kommunen.
Bringer natur til gjestene
I brevet forsøker investorene å synliggjøre hvilken betydning denne investeringen har for utviklingen av reiselivet i Alta. Bare i de fem hotellhyttene og den ene spahytta investerer altaværingene sju millioner kroner.
– Etter signaler fra gjester og turoperatører har vi gått sammen om prosjektet Bjørnfjell Mountain Lodge (BML). Gjester som kommer til Alta ønsker ikke å bo i byen på ordinære hotell. De kommer til arktis for å oppleve nordlys, natur, stillhet også videre. BML er tilpasset dette. Vi er i gang med å bygge et hotell som er tilrettelagt ønsker fra turister fra hele verden. Arkitekten har hatt som fokus å bringe naturen til gjestene. Vi ønsker å bruke hotellet til å videreformidle den norske seterkulturen, og Altas skiferhistorie blir en viktig del av historien vi skal videreformidle til våre gjester, påpeker de i brevet.
Har bygd anlegget selv
Historiefortelling og kunnskap om det lokale skal være en veldig viktig del av gjestens opplevelse. For å få dette til har man i prosjektet plassert noen av hotellrommene ute i skogen. Hyttene har egen sitteplass i vinduet hvor gjestene eksempelvis kan sitte og lese ei bok og samtidig nyte natur og utsikt.
– Overraskelsen var mildt sagt stor da vi mottok faktura på tilknytningsavgift fra Alta kommune. Her er vi fakturert for sju tilknytningsavgifter for vann og avløp. Vi har anboret vannledningen kun èn gang. Vannet fordeles fra teknisk rom ut til hotellrommene. Det monteres selvfølgelig vannmåler, opplyses det i brevet.
Hele infrastrukturen i området, med vei, vann og avløp, er det Jan Opgård Invest AS som har betalt. Dette selskapet eier 20% av BML. Hotellet knytter seg dermed på et anlegg som er eid av en av eierne.
– Dette er lokal kapital som er lagt igjen lokalt, pekes det på i brevet.
Men siden vannet kommer fra kommunalt anlegg og kloakken renner tilbake til et kommunalt anlegg, krever kommunen gebyr for tilknytning. Gebyret er det samme for hotellet med 13 rom som for det lille badstubygget på tunet; 8.000 for vann og 8.000 for avløp.
200.000 i gebyrer
– Vi har forstått det slik at hotell kun betaler for èn tilknytning, men ser at BML skal betale tilknytning for hvert bygg. Vi mener dette ikke harmonerer, heter det i brevet.
Det pekes på at BML helt bevisst benytter lokale bedrifter til bygging – og alle pengene de investerer blir igjen i Alta. Det er Peyma som har fått oppdraget med å bygge de fem hotellhyttene og spahytta.
Byggesaksgebyret for BML er på 87.330 kroner. Samlet pålegges dermed BML å betale 200.000 i kommunale gebyrer for prosjektet.
– Slik det er nå så føler vi at Alta kommune kveler oss med gebyrer. Vi ber om at kommuneledelsen revurderer kravet om tilknytningsavgift fra sju til èn enhet, slik at prosjektet ikke kveles før vi i det hele tatt har fått tak på hotellet. Totalt sett vil prosjektet uansett være veldig innbringende for Alta kommune, heter det i avslutningen i brevet, som er signert av de fem investorene; Stine Mannsverk, Benedikte Andersen, Tor Kjetil Wisløff, Jan Opgård og Synnøve Opgård Andersen.
– Vi har lavt gebyr
Trond Einar Uglebakken, som er virksomhetsleder på kommunalteknikk, sier til Altaposten at det er opp til den politisk oppnevnte klagenemnda å avgjøre om gebyrene for Bjørnfjell Mountain Lodge skal bli stående, eller om det skal brukes skjønn i saken.
– Vi sammenfatter den infoen vi mener hører med til saken, så vil kommuneadvokaten deretter sammenfatte sakens realiteter og forberede en sak for klagenemnda. Fra vår side er vi nødt til å følge reglementet som ble vedtatt i 2000, og reglementet er klart på at det her er snakk om sju enheter som hver skal ha sitt tilknytningsgebyr, sier Uglebakken til Altaposten.
Enhetene har ifølge Uglebakken egne bygningsnummer i eiendomsmatrikkelen, og blir dermed definert som selvstendige enheter.
– Millimeter-rettferdighet rundt gebyrene er vanskelig å få til. Vi har hatt tilsvarende saker der vi har landet på det samme. Det må bemerkes at det kan virke som mye penger når det er mange enheter, men samtidig har vi et veldig lavt tilknytningsgebyr i Alta kommune pr enhet, påpeker Uglebakken.
Hovedutvalgsleder Otto Aas (SV) støtter Uglebakken i at regelverket må følges, men ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer ettersom han ikke kjenner sakens detaljer.