Kvartetten Eva Dagny Johansen, Lisbeth Bergum Johanson, Ole David Østli og Nina Østlyngen i redaksjonskomiteen for Altaboka kunne nemlig puste ut etter bokslippet på Alta museum sist mandag. Den 18. utgaven av den populære bokserien var landet på stødig vis, selv uten flere av de virkelige ildsjelene i Alta historielag. De har gitt stafettpinnen videre – og mange av forfatterne påpekte at de har blitt holdt i ørene. De fikk aldri anledningen til å «skli ut»,

– Vi er stolte, glade og fornøyde etter ett og et halvt års arbeid med boka. Det har vært en artig og lærerik prosess, sa Eva Dagny Johansen, før hun tilføyde med et smil.

– Det er også en lettelsens dag…

Nå skal boka ut til byen i full bredde. I tillegg til at den selges på museet og biblioteket, blir det salgsstand ved en rekke butikker fram mot jul, med startskudd kommende lørdag.

Ros fra nestor

Det er ikke til å komme fra at det er en lang og krevende prosess. Riktignok har Nina Østlyngen blitt med videre sammen med «ungdommen», men de har vært nødt til å gå opp løypa på nytt. Nestor Ottar Grimstad hadde masse ros med seg i bagasjen.

– Jeg synes boka er blitt veldig bra. De har stått for en fornyelse med å slippe til flere fagpersoner, men jeg er veldig glad for at de også har funnet plass til hverdagslige historier om vanlige folk. I fremtiden tror jeg det blir viktig for å nå det brede laget av folket, sier Grimstad.

Historie i flammer

Styreleder i Alta historielag, Kristian Johnsen, har selv to bidrag i boka.

– Jeg ble spurt om å bidra og kunne ikke si nei til så proffe folk. Jeg ble dratt med og endte plutselig som styreleder i laget, fleipet Johnsen, som mener Altaboka har vært svært viktig siden første utgave i 1982.

– Vi må huske på at Alta og Finnmark ble offer for den brente jords taktikk. Mange har også vært utsatt for fornorskning, så kunnskapen om egen historie var prisgitt muntlige kilder. Jeg tror Altaboka har vært inngang for mange til å få kunnskap om den nære historien, sier Johnsen.

– Rene romanen

Boka inneholder 16 artikler fra ulike forfattere og noen av dem tok turen til Alta museum under lanseringen sist mandag, blant dem Arvid Petterson, som har skrevet den høyst folkelige snutten om Tobakks-Lars. Petterson har selv har gitt ut 15 bøker og skrevet levende om sin tid på østsiden av Altafjorden. Porsangerværingen er høyt skattet i Alta, både for å ha løftet lokalhistorien og stått i bresjen for etableringen av Alta museum.

Arvid Petterson, Altaboka Foto: Rolf Edmund Lund

– Historien til Tobakk-Lars har fulgt meg hele livet, med alle sine sider. Det er rene romanen, sa Petterson, som i sin tid la båndopptakeren foran Georg Monsen fra Storekorsnes som fortalte levende om fostersønnen til Jonna i Skillefjord. Gutten som hadde en feil, han brukte tobakk...

Petterson brukte tid på å rose pionerene i historielaget, de som også i sin tid fikk ordnet den første utstillingen på Komsa skole, blant annet nylig avdøde Rolf Ballo. Det var spiren til et feiret museumsbygg.

Hvor har så Arvid så sitt brennende engasjement for historie fra? Han oppklarte det med ett ord: – Nysgjerrighet.

Kjøkkenveien

Kunstner Solveig Johanne Thomassens blikk tilbake i kvensk kultur og historie har blitt en snakkis i forbindelse med utgivelsen. Det er ikke uten grunn at Nina Østlyngen & Co. har plassert artikkelen helt først i boka, en historie som påkaller oppmerkomhet fra alle sansene. Under lanseringen fortalte Solveig levende om det historiske bakteppet, slik at man kunne «lukte» hva som foregikk på kjøkkenet på Gargia og «tre stammers møte».

Solveig Johanne Thomassen, Altaboka Foto: Rolf Edmund Lund

– I bunn og grunn smeltet det norske, samiske og kvenske sammen. Kanskje med ulike navn, men med mange av de samme ingrediensene, og fikk folk til å le da hun forlenget historien til dagens Amfi der barna gjerne vil spise japansk sushi. Det er ikke langt til lokal laks på ei brødskiva.

– I dag er det umulig å lage hjemkokt såpe, som oldemor gjorde. Det er ikke lov å slakte dyr hjemme, smilte Thomassen, levende opptatt av at kulturarven skal videreformidles til nye generasjoner.