Blant de 100 altaværingene som hadde høyest skattbar inntekt i fjor (høyere enn 1,3 millioner) er det bare seks personer som er født på 80-tallet. Gjennomsnittsalderen er 54 år.

Ser man på de 36 som tjente over to millioner, er gjennomsnittsalderen hele 57 år.

– Det er sånn det skal være! Det vitner om at det er svært få i Alta som har arvet pengene sine, eller kommet lett til det. Formuer som er bygd opp gjennom mange års slit gir gjerne inntekter når folk er i slutten av arbeidslivet. Da realiseres verdiene som er bygd opp, analyserer investor Tore Wæraas.

Han er selv nr 49 på statistikken med 1,7 millioner i skattbar inntekt i 2015. Aldersmessig trekker han snittet opp med sine 61 år.

Vil bygge bedrift

En av de seks som er født på 80-tallet, og dermed trekker ned snittet, er Harald Ås Farstad (30). Elektrikeren og bedriftseieren har lagt bak seg et godt år, og unnet seg derfor 1,4 millioner i årslønn.

– Jeg jobbet veldig mye i fjor, men det er ikke dermed sagt at det blir slik hvert år, sier Farstad.

– Er det et mål at det etter hvert skal renne inn penger?

– Nei, det er ikke noe mål i seg selv å ha høy inntekt. For meg og medeier Daniel Åsheims del så er målet å bygge arbeidsplasser. Jeg tror det er artigere å sitte som 60-åring og se på en bedrift som går bra enn å kikke på en full konto, sier Farstad, som i likhet med Wæraas mener det er naturlig at bare seks av 100 med høy inntekt er født på 80-tallet.

– Da er man gjerne i en oppbyggingsfase der bedriften trenger penger for å vokse, mens bedriftseiere i 50- og 60-årene har selskaper som kan betale overskuddene ut i utbytte og lønn, fastslår Ås Farstad.

MILLIONOKSÅNÆR: Harald Ås Farstad og medeier Daniel Åsheim (32) kunne ta ut millionlønn fra firmaet i fjor, noe som ikke er vanlig for altaværinger født på 80-tallet. Foto: Vidar Kristensen

Ivar for andre gang

Ni av dem som tjente aller mest i Alta i fjor er pensjonister. Han som tjente mer enn noen andre, Harald Ingebrikt Volden, er 75 år. Hovedparten av hans inntekter kommer fra avkastningen av formuen han skapte seg som oppdretter, og ikke av pensjonen han får hver måned.

Nest mest tjente faktisk sønnen Håkon. Også han hadde pen avkastning på investeringene som han har gjort etter å ha solgt lakseaksjer og arvet deler av familiens eierskap i Grieg Seafood.

Etter han kommer Ivar H. Bang fra Saga, som for andre gang på få år står oppført med en inntekt på mellom fem og ti millioner, blant annet som følge av salget av en stor eiendom i Saga. I 2011 måtte han skatte for 7,6 millioner, i fjor skattet han for 8,1 millioner, og bidro med to millioner til fellesskapet.

Gikk forbi Kristiansen

Harald Volden er, nær sagt som vanlig, også på formuetoppen. Men både han og hans gamle oppdrettskollega Arne Henrik Kristiansen tapte rundt 20 millioner av formuen i 2015, sannsynligvis som en følge av svingninger i verdien av investeringene de har gjort.

Samtidig fosser flere av entreprenørene i byene framover. Birgitte Johansen, som fortsatt er Finnmarks rikeste kvinne, så sin formue øke med 19 millioner i fjor, som følge av gode resultater i konsernbedriftene til Johansen Holding AS, der hun har 95% av aksjene.

Størst økning hadde Svein Harald Thomassen, med et formuehopp på 22,5 millioner kroner etter nok et gullår for entreprenørbedriften hans.

Hoppet gjorde også entreprenørene Roald Johansen (+10,3), Jan Opgård (+6,9) og Torleif Johansen (+4,6) etter pene overskudd og god verdiøkning i respektive holdingselskaper.

Rett bak entreprenørene følger laksearving og investor Håkon Volden, som så sin formue øke med 11,7 millioner kroner i fjor.

I 2014 var det 12 altaværinger som hadde over 20 millioner i formue, i 2015 økte tallet til 16.

Mindre formueskatt

En som normalt sett burde vært inne på topp 20, etter å ha blitt registrert med 19,5 millioner kroner i formue i 2014, er Tore Wæraas. Men han står nå registrert med bare 3,1 millioner kroner i formue, til tross for at holdingselskapet hans økte egenkapitalen sin fra 14 til 41 millioner kroner i 2015.

– Ja, se der! Da sparte jeg noen hundre tusen i formueskatt, sier Wæraas til Altaposten.

Han sier han ikke har full oversikt over årsaken til fallet i formue, men  tror det skyldes noen tap han hadde i businessen for et par år tilbake.

– Det er litt skattemessig etterslep på sånt. Men neste år er jeg sikkert tilbake. Dessverre, for det betyr at jeg må ta ut lønn eller utbytte på èn million for å betale formueskatten, som for min del har økt under den nye regjeringa, sier Wæraas.

Gamle fjes

Utover Wæraas sorti, er det bare små endringer fra 2014 på lista over de 35 mest formuende (som var antallet Altaposten brukte i tilsvarende oppstilling i fjor):

  • Laksearving Jens Håkon Volden og entreprenør Gøran Romsdal har falt ut av lista.

  • Eks-blikkenslager Jens Jensen, møbelhandler Inger Mannsverk og entreprenør Geir Svendsen er nye på lista.

Alle disse tre lå imidlertid rett under topp 35 i fjor, og er således ikke ferske navn på formuetoppen i Alta. Ellers er det de gamle traverne som går igjen, ingen nye fjes har dukket opp blant de rikeste i byen.