Neste år får de kanskje både kudøgn og elvepenger, men det er ikke det viktigste for dem som snart er Alta laksefiskeri interessentskaps ferskeste medlemmer.

– Pengene og fiskedøgnet er en bonus. Det viktigste er at man som interessent får være med å forvalte elva og ta vare på fisken, sier Johansen (36).

– For meg og familien har det vært aller viktigst at vi fikk ryddet og dyrket opp igjen pappas gamle jorde i Baddomella, samt at sauene til datteren min får vinterfôr. Kudøgn har jeg ikke bruk for, og elvepengene vil gå til å betale det oppdyrkingen har kostet, sier Suhr (67).

Må ha 10 tonn

Den yngste er forholdsvis nyfrelst laksefisker, den eldste har drevet med laksefiske omtrent siden elva begynte å renne ned Altadalen. I løpet av høsten får begge vite om de blir medlemmer i den eksklusive foreninga av jordeiere som eier Altaelva og er tildelt ansvaret for forvaltningen av verdens beste lakseelv. Antallet interessenter nærmer seg 220. Det er med andre ord bortimot 220 personer som eier jord nok til at minst ei ku kan fôres gjennom en hel vinter.

– 10 tonn må jeg ha på jorda for at jeg skal bli godkjent, opplyser Johansen.

Han kjøpte i 2008 en større eiendom ved elvebredden på Elvestrand, men det dyrkbare arealet ble brukt som hestebeite helt fram til i fjor. I takt med stigende interesse for elva, har lysta til å dyrke opp de 10 produktive dekarene økt.

Helt hekta

– Du kan gjerne kalle min interesse for elva «ekstrem». Etter at jeg flyttet hit og fikk elva rett utenfor huset, har jeg blitt helt hekta. Helt ødelagt. Det kan nok gå ut over både jobb og ferie, innrømmer Johansen, som er maskinkjører når han ikke fisker laks.

Det har vært elverett på eiendommen før, og da han fikk melkebonde Vegard Hykkerud på trua til  å dyrke og slå eiendommen, falt brikkene på plass.

– Men det var en del arbeid å gjøre eiendommen dyrkbar igjen, så vi kom seint i gang. Det betyr at den ikke skal slås før i september. Men de som har peiling på dette mener at det skal være fôr nok til å være innenfor ALIs grense, sier Johansen.

Avlingskontrollørene Jørn Sandberg og Ove Simensen er sensorene når Johansen går opp til eksamen. Duoen må også en tur innom Suhr i Baddomella.

Masse arbeid

– Vi kom også seint i gang. Det var masse arbeid å nydyrke, fordi det var så bløtt og mye skog som skulle fjernes. Også regnet det masse etter at jordet var sådd, så gresset fikk en dårlig start. Jeg tviler derfor på at vi har nok fôr i år til å være innenfor grensa, sier Suhr.

Det er han som har stått for felling av skog, mens svigersønnen Magne Thomassen har brukt innleid maskin til å lage dyrkbar mark av gammel slåttemark og skogbunn.

– Vi har nok brukt 100.000 kroner i arbeidstimer og innleie av maskin. Det var mer arbeid enn vi trodde, men det er god belønning å kjøre forbi og se at jordet nå er grønt, sier Thomassen.

Melkebonde Geir Ove Mannsverk skal slå jordet. Thomassen får fôr nok til sine åtte sauer, resten tar Mannsverk. Eiendommen er på 15 mål og grenser til den nedlagte søppelplassen. Suhr bryr seg som nevnt ikke om kudøgnet.

Fikk tilbake utsikten

– Det er et lite pluss, selvsagt, men jeg er i den stillingen at jeg har fisketilbud nok, så om jeg får ett døgn ekstra betyr ikke noe. Men elvepengene er et pluss for dem som har investert 100.000 kroner i dyrkingen, de kan få dekket sine utgifter. Alle brødrene mine, som har hus på bakkekanten over jordet, er glade for at jorda er tatt i hevd igjen. Også de andre naboene er lykkelige, for de har fått tilbake utsikten etter at vi ryddet vekk skogen, sier Suhr.

– Det som er gjort er til beste for alle parter, og jeg vet at for min far betydde denne jorda mye. Han stelte der og hadde elverett på den så lenge han var oppegående, men da han døde i 1990 falt elveretten bort, forteller Suhr.

Han er en av ALIs mange sommeransatte, og gir forvaltningen av elva sin helhjertede støtte. Det gjør også Johansen.

– Jeg har ikke lyst til å endre noe, men det er likevel fint å få en stemme som interessent. Som nabo til elva føles det naturlig å være en av dem som skal ta vare på fisken, sier Johansen.

– Elverett var viktigere før

Daglig leder Tor Erland Nilsen i ALI mener det ikke er et kunstig høyt tall når nesten 220 personer eier dyrkbar jord i Altadalen, der det bare er 15-20 aktive bønder.

– Utviklingen har gått over mange år, der eiendommer er delt opp etter at de har gått i arv. Det er stor interesse for elva, og ikke unaturlig at det da dyrkes opp arealer som gir elverett. Uten elverett  ville mange av de minste eiendommen ligget brakk, påpeker Nilsen.

For å være interessent må man ha dyrkbar jord av en viss størrelse i Altadalen, samt selv være bosatt i området mellom Tørrfossen og Hjemmeluft.

– Vi merker at det er bra interesse for å bli interessent, selv om medlemmene i ALI ikke er i nærheten av å høste gevinstene som andre elveeierlag henter ut. 20.000 kroner og ett fiskedøgn er for eksempel lite i forhold til det rettighetshaverne i Namsen får hvert år, påpeker Nilsen.

– I dag betyr ikke pengene så mye. De var viktigere før. I 1929 betalte ALI ut 40.000 kroner i elvepenger. Da kostet det 4.000 kroner å bygge et hus. Det er klart elvepengene var viktige den gangen, fastholder Nilsen.

– Er det en utfordring at det er så mange interessenter?

– Nei, det vil jeg ikke si, vi har gode og etablerte systemer for både forvaltning og valg til styre.