– Å rive ned naturen går til slutt ut over oss som mennesker, var det klare budskapet fra Silje Karine Muotka under sin nyttårstale søndag.

Sametingspresidenten innledet poetisk om lyden av skogsvann som akkurat fryser til is, sterke drønn fra en natur som snakker.

Alvoret bak innledningen var ikke til å ta feil av.

– Naturen er i endring. Uerstattelig natur, arter og planter forsvinner i stadig raskere fart. Vi opplever også at årstidene er villere og mer uforutsigbare enn før. Mange henter sitt levebrød av det naturen kan gi, men klimaendringene utfordrer dette, sa Muotka, om et tema som blir stadig viktigere.

I talen tok hun da også opp Fosen-dommen og arealpresset i Sapmi.

– Fosen-saken er fortsatt ikke fulgt opp. Det er helt sentralt i en rettsstat at rettsavgjørelser respekteres. Jeg må derfor kreve at dette skjer, var budskapet, med henblikk på avgjørelsen til Høyesterett.

Sametingspresidenten tok også for seg Sannhets- og forsoningskommisjonen som skal legge fram sin rapport i 2023, der forventningene er store etter intervju med 650 sannhetsvitner. Stortinget har opprettet kommisjonen for å granske fornorskingspolitikken mot samer, kvener og skogfinner.

– Vi lever alle i etterdønningene av denne politikken. Den har skapt mye vondt og et pennestrøk vil ikke kunne frigjøre oss fra konsekvensene av den. Det må skje gjennom bearbeidelse av de funn kommisjonen har gjort, mente Silje Karine Muotka.

Her er hele talen til samtingspresident Silje Karine Muotka:

Kjære alle,

Har du hørt lyden av et skogsvann akkurat når vannet fryser til is? Lydene varierer fra høye, lyse og musikklignende lyder, til mer drønnende og sterke lyder. Det er selve naturen som snakker. Det er en gave å la seg begeistre av dette, og den gaven kommer fra din egen sjel.

Naturen er i endring. Uerstattelig natur, arter og planter forsvinner i stadig raskere fart. Vi opplever også at årstidene er villere og mer uforutsigbare enn før. Mange henter sitt levebrød av det naturen kan gi, men klimaendringene utfordrer dette. Klimarelaterte kriser tærer allerede på alle kreftene til dem som lever av naturen, og deres familier. Å rive ned naturen går til slutt ut over oss som mennesker.

I år har Sametinget etablert et barneforum der samiske barns stemme skal bli hørt. Den første uttalelsen fra barneforumet handlet om at de trenger flere lærere. Barna ønsker også at alle lærerne skal ha bedre kunnskaper om samiske forhold. «Det er fint og viktig å lære om fortiden» sa de, men barna våre forventer også å lære om nåtiden for å ruste seg for fremtiden.

For å kunne sikre samiske språk for fremtiden må vi lykkes bedre med å få flere samisklærere og barnehagelærere. Derfor er vi enige med regjeringen om at det i år skal fremmes ei stortingsmelding om hvordan vi kan rekruttere flere samisklærere og samiske barnehagelærere.

I år skal Sannhets- og forsoningskommisjonen levere sin rapport og sine forslag til tiltak. Stortinget har opprettet kommisjonen for å granske fornorskingspolitikken mot samer, kvener og skogfinner. Vi lever alle i etterdønningene av denne politikken. Den har skapt mye vondt og et pennestrøk vil ikke kunne frigjøre oss fra konsekvensene av den. Det må skje gjennom bearbeidelse av de funn kommisjonen har gjort etter at de har snakket med over 650 sannhetsvitner. «Få oss ikke til å gråte uten grunn» sa Therese Olli Sara på folkemøte før kommisjonen ble opprettet. Det tenker jeg på ofte. På kysten og i de sjøsamiske samfunnene har konsekvensene av fornorskingen vært særlig sterke. Det har medført fortielse, fornektelse og tap av språk, kultur og kofte.

Vi har i år satt av midler til et prosjekt som heter Borjjadat. Det betyr at båten setter seil. Målet vårt er å få til lovendringer som anerkjenner vår rett og mulighet til å ha et levebrød av det havet gir oss. Også vår rett til å fiske laks må ivaretas. Det må skje samtidig med tiltak for å styrke samisk språk og kultur i sjøsamiske områder. Vi må basere dette blant annet på Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger.

Elle Sáve Gaup er en ung kokk som har startet Instagram-kontoen Njálggat, som betyr velsmakende. Her finnes matoppskrifter og tips til hvordan vi kan lage mat av tradisjonelle råvarer i ei moderne tid. Maten vår er viktig, og derfor har FN nylig lansert en urfolkskoalisjon for å sikre urfolks matsystemer. Matsikkerhet, kunnskap om våre fornybare ressurser og det å sikre denne kunnskapen fremover har stor betydning.

Den grusomme krigen i Ukraina påvirker oss alle. Vi tenker på dem som må oppleve død, lidelser og smerte, som følger med en krig. Trolig vil det ta mange generasjoner før lidelsene går over. Vi har også våre samiske brødre og søstre på russisk side i tankene i vårt arbeid.

Våre eldre, studentene, primærnæringene og også de som lever alene merker endringene i sine liv. Kostnadene øker, familiefattigdommen øker, og det bekymrer at stadig flere samfunnet sliter for å få økonomien til å henge sammen. Sametinget vil ha økt innsats på dette fremover.

Menneskene i sørsamisk område må ha en rettferdig fremtid. Fosen-saken er fortsatt ikke fulgt opp. Det er helt sentralt i en rettsstat at rettsavgjørelser respekteres. Jeg må derfor kreve at dette skjer.

Sápmi lever under enormt press på arealene og under vekten av energipolitikk som utfordrer oss alle. Vi kjemper for en fremtid, fordi vår kultur og levemåte er knyttet til naturen og det naturen kan gi oss.

Når selve naturen vakler, da vakler vi også som mennesker. Å ta skritt i en annen retning kan bety et annet liv for mange av oss. Å leve mer av, i og på de ressursene naturen gir oss er det grunnlaget som generasjoner har bygget for oss og som vi har ansvar for å overgi til fremtidige generasjoner.

Når våren kommer smelter og brytes isen på skogsvannet med de samme imponerende lydene. Med den kraften våren vekker naturen slik at vi har noe å leve av, med samme kraft og vilje kan vi skape en bedre og mer rettferdig verden.

Godt nytt år!