Ida viser Ivar rundt på skolen sin. Hun viser klasserommet med nytt smartboard og gitarene de bruker i musikktimen. Til neste år begynner hun i 7. klasse på Kåfjord skole. For over 50 år siden gjorde Ivar det samme. Nå mener han, og mange andre i lokalpolitikken i Alta, at skolen må legges ned. Ida og bygdelaget vil beholde den.
– Jeg synes det er veldig dumt hvis skolen blir lagt ned. Da kan jeg ikke gå til skolen lengre, sier Ida.
Nå sitter hun og Ivar ved bordet på lærernes lunsjrom. Rundt bordet sitter også Asbjørn Danielsen, kasserer og aktivt medlem i bygdelaget, som lenge har kjempet mot nedlegging av skolen. Rektor Linn Fallsen og SFO-leder Liv Hanne Rapp er med. Det er ikke første gang de møtes. Nedlegging av Kåfjord skole er en tema som har skapt heftig debatt i flere år. Det er debattert utallige ganger i kommunestyret. Kåfjords befolkning har gått i fakkeltog og skolen har blitt reddet i siste liten. I dag foreligger det ikke et konkret forslag om nedlegging. Opposisjonspartiene Høyre og Frp er de som tydeligst har bedt om det.
– De fem årene jeg har vært med i Høyre, har vi ment at Kåfjord skole må legges ned, sier Ivar Pettersen til den lille forsamlingen. Svaret har blant annet gjort at det har blitt syslet med planer om privatskole.
Nyveien og gamleveien
Et stort ankepunkt både for og mot nedleggingen av skolen er at reisetiden inn til Alta er blitt kortere etter at den nye veien med bru og tunnel kom. Hvis skolen legges ned må Ida og de 11 andre elevene ta bussen til Gakori skole. Hvor lang reiseveien vil bli, er det ikke enighet om. Asbjørn Danielsen har en datter som går på videregående skole, som han anslår har en skolevei på mellom tre kvarter og 50 minutter.
– Det er jo ikke til å stikke under en stol at nyveien har gjort det kortere fra Kåfjord og inn til Alta, men det er jo ingen som bor etter nyveien. Alle bor etter gamleveien inn mot Mattisdalen. Skal vi i tillegg plukke opp de som skal på småskolen, vet jeg ikke hvor lang reisetid det vil bli, sier Asbjørn.
Ivar Pettersen er enig i at reiseveien må gjøres så kort som mulig.
– Jeg tror at det går an å finne en løsning på det. Det blir ikke mer enn tre kvarter. Det er maks, mener han.
Lang reisetid går ut over læringen
Skoleforsker ved Universitetet i Tromsø, Andrew Kristiansen, sier at det for den enkelte elev har både positive og negative sider å gå fra en liten skole til en større.
– En positiv side er at de får flere potensielle venner og møter unger med andre interesser. En stor ulempe er reisetid. Reisetid innkluderer gangtid, ventetid og kjøretid. Mye forskning viser at dersom reisetiden blir over 15-20 minutter, uten ventetid, så går det ut over læringen. Du kan jo spørre deg selv: Hvor lang reisetid til jobb aksepterer du? Når blir reisetiden så lang at den tapper krefter fra andre aktiviteter? spør han.
Fagmiljø
Før hun ble rektor på Kåfjord skole jobbet Linn Fallsen på Langfjord skole da den ble lagt ned.
– Det støttet jeg, for jeg så at det var til det beste for elevgruppen som var der. Denne gangen synes jeg det er vanskelig. For jeg ser at det er et livskraftig bygd med potensial, hvis de blir gitt muligheten, sier hun.
Hun ønsker ikke å ta del i debatten om skolens framtid, men vil gjerne være med å belyse skolens faglige arbeid.
– Jeg synes det er skremmende når de som vil legge ned skolen vinkler debatten på at det bare er de store fagmiljøene som er til det beste for elevene, sier Linn, som trekker fram at skolen oppfyller kompetansekravene innenfor alle fag.
Da skyter Ivar inn:
– Det er din organisasjon som sier det, påpeker han, og sikter til lærerforbundets politikk.
– At man helst ønsker et kollegium på over 20 lærere. Det gir det beste læringsmiljøet, også internt, og så handler det om fravær. Det er lettere å organisere et korttidsfravær i en større gruppe enn i en mindre gruppe, men dette har ikke vært et så stort argument i debatten. Jeg tror jeg er den eneste som har brukt det, sier han, og må tenke seg om, før han tilføyer:
– En gang for tre år siden.
Så ler de alle sammen.
Intet nytt under solen
Argumentene som brukes i debatten om Kåfjord skole er ikke nye, sier skoleforskeren. Kristiansen har i mange år fulgt debattene rundt nedleggingen av småskoler.
– Tilhengere av grendeskolen er entydig positive og peker på trygghet og oversikt, samt reiseavstand til den nye skolen. Motstanderne peker på kostnader per elev, små læringsmiljø og mangel på kvalifiserte lærere, sier Kristiansen.
Han mener skolenedleggelser hovedsakelig er økonomisk motiverte og at det sjelden finnes vektige pedagogiske grunner til nedleggelser.
– Nasjonale prøver viser at små skoler er blant landets høyest rangerte skoler når man ser på lese- og regneferdigheter. Den samme undersøkelsen viser at det også finnes små skoler med svake resultater. Størrelse sier altså ingenting om kvalitet, sier han.
Resultatene fra de nasjonale prøvene fra Kåfjord skole er unntatt offentligheten, men rektor Linn Fallsen kan fortelle at de ligger over landsgjennomsnittet. Det er høyere enn gjennomsnittet i ved Altaskolene for øvrig.
– Målet til kommunen er å ligge på landsgjennomsnittet så vi er godt fornøyde med våre resultater, sier Fallsen.
For mye privat eiendom
Et annet viktig ankepunkt er elevgrunnlaget i bygda.
– Jeg tror det på mange måter har vært en hemsko for Kåfjords utvikling at det har vært for mye privat eiendom her, sier Ivar, og det nikkes rundt bordet.
– Det er sant. Vi har mistet elever fordi familien ikke får bolig her, medgir både Liv Hanne og Linn.
Kåfjord er omkranset av bratte fjell, som går rett ned i fjorden. Det er mange høydemeter fra Halddetoppen der det gamle nordlysobservatoriet står, til fjorden der Tirpitz ble bombet. På en smal stripe imellom er det privat eiendom, hus og en anseelig mengde kvikkleire som legger flere hindringer i veien for nyutbygging. Innerst i fjorden, på Kreta, kommer likevel snart 10 nye boligfelt. Her ligger også nøkkelen som skal til for å få den besøkende høyrepolitikkeren til å snu i saken om nedlegging av skolen.
– Hvis du ser at boligfeltet som er lagt ut på Kreta blir attraktiv, at det kommer nye barnefamilier, da har du et elevgrunnlag som er mye større og du har det over lengre tid, åpner han opp.
De gamle fyller budsjettene
Selv om det ikke er enighet om hvor mye innsparing nedlegging av skolen vil gi, er det tallene fra administrasjonene som politikeren forholder seg til. De sier det vil gi en innsparing på tre millioner kroner årlig.
– Vi vet at vi er nødt å gjøre noe med skolestrukturen. Det er bare å skyve problemet foran seg å ikke gjøre noe. Det handler om at vi har for mye bygg. Det blir cirka 500 færre elever i Altaskolen. Det største grepet må tas i sentralt i Alta, sier Ivar.
– Vårt dilemma er at min generasjon kommer til å kreve mye mer. Det er vi som stikker av med pengene framover. Det går utover skolesektoren, sier den 65 år gamle politikeren og gründeren av Klippoteket.
Den kommende eldrebølgen vil kreve større ressurser i framtiden. Den samlede kommuneøkonomien nærmer seg 1,8 milliarder, men mye av midlene er bundet opp.
– 30-40 millioner er det vi krangler om i budsjettet, sier Pettersen.
– Vi har lærertetthet som er helt på landsnittet, men vi har høyere pleiefaktor enn de fleste kommuner vi kan sammenligne oss med. Den er nesten dobbelt så stor som i Os kommune, som er på samme størrelse med Alta. Vi mener det skyldes at vi har for mange små enheter.
Annerledes før
Ida har en kusine som er ferdig i barnehagen til høsten og som hun håper også skal få gå alle de syv årene på Kåfjord skole. Dra på de morsomme klasseturene, klartre i klatreveggen i gymsalen og bli kjent med alle lærerne.
– Hva er det som er så bra med Kåfjord skole?
– Det er ganske mye. Det er ikke så mye som ikke er bra, sier Ida.
Også Ivar hadde det fint da han gikk på Kåfjord skole.
– Men det er så lenge siden at det ikke går an å sammenligne. Alt var annerledes da, sier Pettersen.