Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ble nylig utfordret av SVs Karin Andersen på regelverket for bilsøknader til familier med sterkt funksjonshemmede barn. Andersen hadde Erle Jørgensen-saken fra Alta som utgangspunkt, da hun skrev brev til ministeren, hvor hun blant annet skrev:

"Familier i en slik situasjon må få de hjelpemidlene de trenger før de blir utslitte og isolerte. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at regelverket sikrer slike familier rett til tilpasset bil?"

Svaret fra Anikken Haugli lyder som følger:

Representanten Andersen stiller spørsmål knyttet til en konkret sak som i dag er til behandling i Trygderetten. Jeg finner det blant annet derfor ikke naturlig å uttale meg om enkeltsaken, og mitt svar blir gitt på generelt grunnlag.

Spørsmålet handler om muligheter for gi stønad til bil i gruppe 2 til barn med varige funksjonsnedsettelser. Det gis stønad til bil i gruppe 2 til bruk i dagliglivet til personer med sterkt begrenset gangfunksjon, eller som er avhengig av heis eller rampe for å komme seg inn og ut av bilen. Når det søkes om bil til små barn, kan det være vanskelig å avgjøre hvor alvorlig funksjonsnedsettelsen er og hvordan barnet fysiske utvikling vil bli. Det skal vurderes om barnet kan benytte en vanlig personbil, eventuelt med tilpasninger. Små barn – også barn uten funksjonsnedsettelser – må inntil de er to til tre år som oftest løftes inn og ut av biler. Barn med funksjonsnedsettelser i to-tre års alder har sjelden rullestol, men barnevogn som kan medbringes i en vanlig bil.

Stortingets President Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO

Deres ref Vår ref 17/3466-3 Dato 8. november 2017

Jeg har vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet i forbindelse med spørsmålet. Direktoratet viser til at det nå gjøres en ny vurdering av hvor tidlig man skal starte behandlingen av bilstønadssaker som gjelder små barn. I noen saker vil det kunne gis relativt sikre prognoser fra lege på barnets funksjonsutvikling, mens det andre ganger kan være vanskeligere. Dette kan i en del tilfeller vanskeliggjøre vurderingen av hva slags bil som er hensiktsmessig.

Jeg er svært opptatt av å gi familier med barn med funksjonsnedsettelser en god og effektiv tilgang på hjelpemidler, herunder stønad til bil. Som nevnt pågår det nå vurderinger i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til dette, og jeg har bedt direktoratet om en orientering av utfallet av dette arbeidet når det foreligger.

Karin Andersen, som leder kommunal og forvaltningskomiteen på Stortinget, sier følgende i en epost til Altaposten om svaret:

– Svaret er en liten åpning for at de ser at reglene er for strenge, at det ikke burde være nødvendig å dokumentere at et barn vokser eller bli bedre av en diagnose det ikke lar seg gjøre å bli bedre av.

Hun påpeker videre at SV har lagt frem forslag til noen andre endringer i bilstønadsordningen.

– Dette fordi det er gjort sterke innstramminger i ordningen de siste årene. Vi må se om vi kan fremme konkrete endringer også for familier med slike behov som Erle sin familie har. Foreldre skal ikke måtte slite seg helt ut før de får hjelpemidler som fungerer, sier Andersen.