– Jeg er vanvittig stolt, sa storesøster til hoppkongen Bjørn Wirkola, Lillian, i går kveld. Hun siktet da til sine kvenske forfedre, ikke minst oldefar og ishavsskipper Karl Johan Wirkola, som ble en legende selv før sin død med sine meritter på Ishavet.
Flytta som unggutt
Mange aronnesinger og historieinteresserte altaværinger hadde tatt veien til premieren til Anstein Mikkelsens film «De som hoppet før Wirkola». Selv sa den smålåtne hovedpersonen til Altaposten før filmen, at han ikke var den av søsknene som hadde fulgt mest med på familiehistorien.
– Jeg flytta jo som unggutt, så jeg er ikke den som har visst mest. Men det var veldig artig å være med i filmen, ikke minst besøket til Finland, der vi traff på mye slekt, var artig, sa Wirkola, som også mente det var litt spesielt å gå på kirkegården i Finland.
Engasjert Petterson
Regissør Anstein Mikkelsen var grunnet sykdom hindret fra å komme til premieren. Historiker Arvid Petterson, som har deltatt i produksjonen, og blant annet har fortellerstemmen, var imidlertid engasjert tilstedeværende. Ikke minst før filmen, der han hadde sitt fulle hyre med å håndhilse og dele ut klemmer og småsnakke med altaværingene som strømmet til den historiske kvelden.
– Jeg har jo bodd 30 år i Alta før jeg flyttet til Porsanger, der jeg egentlig er fra, sa Petterson forklarende til undertegnede.
Stolt kven
Petterson er selv en stolt kven og han sier til Altaposten at han aldri har følt at han burde være noe annet.
– Jeg har fått høre at det å være kven skulle være noe negativt og dette skulle vi også komme inn på i filmen, men det ble det ikke plass til, sa Petterson, som har samarbeidet med Annstein Mikkelsen om flere filmproduksjoner, blant annet «Det tause folkets stille død?», og «Vårt språk, våre vinger».
– Jeg har lært veldig mye sjøl og det har gått mange lys opp for meg i arbeidet med alle disse produksjonene.
Arvet den iskalde roen
I filmen blir det stilt spørsmål ved om Bjørn Wirkolas suksess i hoppbakken kan ha noe med hans kvenske røtter å gjøre. Tre generasjoner før hoppkongen hadde sitt barske virke ute på det ugjestmilde Ishavet, og Arvid Petterson er ikke i tvil om at Bjørn har arvet noe fra sin tippoldefar, oldefar og bestefar. Selv sier Wirkola i filmen seg enig i at han kanskje har arvet «den iskalde roen» han brukte å ha på hoppkanten, fra sine forfedre.
Seljakt på Bottenviken
Et annet spørsmål som reises i filmen er hvordan de som utvandret fra de store finske skoger endte opp som dyktige sjøfolk på ishavet. Svaret er overraskende nok at man i gamle dager jaktet sel på isen i Bottenviken. En aktivitet som varte helt til 1980.
Leder i Alta kvenforening, Grete Nilima Monsen, var selvskreven gjest i går. Hun mente filmen var av stor betydning for kvensaken.
– Det betyr at det blir satt fokus på det kvenske på en mer spesntig måte. Vi er veldig takknemlig for at Bjørn Wirkola har stilt opp på denne måten, sa Monsen.
Burde spurt mer
Inge Wirkola er også med i filmen. Han sier til Altaposten etterpå at han angrer på at han ikke var mer vitebegjærlig mens faren og bestefaren levde.
– De gamle kunne fortalt mye, men slik er det ofte. Man tenker på det først etter at de er døde, erkjente Inge, som sammen med søsteren Lillian fikk skryt fra Arvid Petterson for sin fantastiske samarbeidsevne under arbeidet med filmen.
Intervjuet av Erik Bye
Også Bjørn Wirkolas kone Sigrun var på premieren. Hun syntes det var svært interessant å se hvor hennes mann har sine røtter fra.
– Bjørn og jeg traff Erik Bye engang i Trondheim, og da ble han og Bjørn sittende lenge å prate om Bjørns oldefar Karl Johan Wirkola (i en alder av 95 år red.anm), fortalte hun.
I filmen er det sydd inn mange fine klipp fra Wirkolas eventyrlige idrettskarriere, og vi får også møte noen av dagens unge hoppere fra hjembyen. Disse tre fikk en liten premie før filmen rullet i gang og nærmere bekjentskap med disse får alle som ønsker det når filmen sendes på NRK 2 mandag kveld. Da kan man også se samtalen mellom Erik Bye og hardhausen Karl Johan Wirkola.