– Hva skal jeg gjøre om jeg ikke kan gå til Grete, sier Lisa stille.
Grete Rugland er regionleder for Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) sine veiledningssentre i Midt- og Nord-Norge.
Denne uken møtte mor og datter ordfører Monica Nielsen (Ap) og Anita Håkegård Pedersen (Ap), hovedutvalgsleder for oppvekst og kultur.
Lavterskeltilbudet Lisa har så stort behov for er for pårørende av rusmiddelavhengige og psykisk syke i alle aldersgrupper.
Etter et tragisk dødsfall i nær familie har den unge jenta brukt Veiledningssenteret i Alta i snart to år.
Lisa er ikke hennes virkelige navn. Hun og moren ønsker å være anonym.
Rasler med kuttsablene
Bakteppet for møtet er regjeringens rasling med kuttsablene og avslaget i mars fra Helsedirektoratet om nødvendige driftsmidler på 15 millioner kroner til NKS sine veiledningssentre. En tilskuddsordning de har søkt på, og fått midler fra, siden 2010. Nå var kriteriene endret.
I revidert nasjonalbudsjett torsdagen kom en midlertidig løsning på bordet. Regjeringen økte potten på tilskuddordningen med 25 millioner kroner og åpnet samtidig opp for ny søknadsrunde.
Om NKS får midler denne gang, er det kun som en overgangsordning ut året. Politiske krefter i Alta jobber knallhardt for å berge tilbudet, som er et viktig supplement til kommunale tjenester.
– Godt å vite at jeg ikke er alene
Lisa fikk vite om Veiledningssenteret av en skolevenninne. For Lisa har samtalene vært til stor hjelp.
– Her har jeg noen jeg kan snakke med og få tankene over på noe annet. Det er også godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det vondt og vanskelig, forklarer hun.
«Æ har allerede mista onkelen min, æ vil ikke miste dæm å. Når æ e oss Grete så får æ tankene mine på andre ting... Æ har mista nok æ vil ikke miste Grete! ...Æ har møtt mange som har det som meg og da føle æ at æ ikke e alena om det» - Lisa (12)
12-åringen røper deretter at hun er med i superheltene. Det er det Veiledningssenteret kaller gruppen med barn som er pårørende. Superheltene består i dag av 20–30 barn og unge.
– Vi bruker å dra på samlinger her i Alta. Det er gøy, smiler Lisa.
Er provosert
Moren til Lisa er alvorlig bekymret. Om tilbudet legges ned, er hun redd det ikke bare vil gå utover datteren, men også mange andre unge og sårbare.
– Det må på plass midler som sikrer årlig drift. Det kan ikke legges ned. Det vil ramme veldig mange unge og sårbare, sier hun.
Lisa og moren viser hva de mener om avslaget til Helsedirektoratet.
Veiledningssenteret er et lavterskeltilbud og man trenger ingen henvisning fra lege for å ta kontakt.
– Om tilbudet blir borte, må barna gå veien via helsevesenet for å få den nødvendige oppfølgingen. Da må man også regne med lang ventetid, sier moren oppgitt.
Hun ser forsiktig på datteren.
– Jeg blir provosert av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Hun kan komme hit og se hvor mye tilbudet faktisk betyr for barna. Det er veldig viktig at de har noen å snakke med når behovet er der. Da hjelper det lite om de blir stående fast i helsekø.
Stort behov
NKS veiledningssentre fører ikke journal, men opplyser at de årlig gjennomfører 10.000 samtaler på landsbasis med pårørende av rusmiddelavhengige eller psykisk syke i alle aldre.
I Nord-Norge ble det gjennomført 1.500 samtaler i løpet av fjoråret. Av dem var det 301 nye pårørende som tok kontakt med Veiledningssenteret i Alta for første gang, som i tillegg til Alta gir et tilbud for pårørende i hele Nord-Norge.
Så langt i år har 23 nye pårørende tatt kontakt med avdelingen i Alta.
Veiledningssenteret i Alta har 1,8 årsverk. På grunn av manglende tilskudd fra Helsedirektoratet står per i dag en 80 prosent stilling vakant.
Viktig for kommunene
– Du er tøff, sier ordfører Monica Nielsen (Ap) til Lisa.
Ordføreren er slettes ikke enig med egen regjering i denne saken. Sammen med regionråd fra hele Nord-Norge har Nielsen stått i bresjen for at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og Helsedirektoratet får på plass en overgangsordning som et minimum.
Som leder i Vest-Finnmark regionråd har Alta-ordfører Monica Nielsen(Ap) jobbet for å berge tilbudet.
Regionrådene mener regjeringens prioriteringen er i strid med intensjonene nedfelt i Hurdalsplattformen. Nemlig satsing på psykisk helse, rus og ideelle aktører.
Derfor var også punkt én i oppropet at midler må bevilges omgående, gjerne gjennom revidert nasjonalbudsjett.
– Veiledningssentrene er svært viktig for Finnmark og resten av landsdelen for vi har ikke tilbud som dette i kommunal regi. Regjeringen sier kommunene må stille opp, men dette er en kompetanse vi ikke har, slår Nielsen fast.
Fare for driften
Grete Rugland, regionleder for Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) sine veiledningssetre i Midt- og Nord-Norge, sier det er fare for driften om ikke en bærekraftig finansiering kommer på plass.
Torsdagens ekstrabevilgning er således kjærkommen, men imponerer slettes ikke regionlederen.
– Vi kommer til å søke på 15 millioner slik at vi kan opprettholde tilbudet, men potten er ikke i nærheten av å dekke behovet på området for denne typen arbeid, sier Rugland.
Og fortsetter:
– Jeg er glad for mer penger i potten, men usikkerheten fortsetter. Det ligger ingen direktemidler til veiledningssentrene, så jobben med å sikre videre drift fortsetter, sier hun.
Regjeringens ansvar
– Dette er et strakstiltak, sier ordføreren.
Også hun er klar på at det må komme på plass en ordning som gir forutsigbarhet.
– Jeg er ikke så opptatt av hvordan, men vi må få på plass en ordning som gir forutsigbarhet for denne typen organisasjoner. At de slipper å vente til mars hvert år for å vite om de har midler ut året. Så får regjeringen og departementene finne ut hvordan det skal organiseres, avslutter Nielsen.
– Det er en konstant belastning
Også flere andre som benytter seg av veiledningssenteret i Alta reagerer på den manglende støtten fra Helsedirektoratet.
Fem voksne damer har tatt kontakt med avisa for å fortelle viktigheten av tilbudet. Alle ønsker å være anonym.
– At tilbudet var her når det ble som svartest for meg gjør at min familie er hel i dag. Jeg vet ikke om jeg hadde vært her uten hjelp fra veiledningssenteret, innleder en av damene.
Fant hverandre
Alle fem er pårørende av enten barn, søsken eller foreldre som ruser seg og lurer på om Helsedirektoratet ikke forstår alvoret.
Damene startet i en-til-en samtale med Grete Rugland på veiledningssenteret, men fant etter hvert hverandre gjennom en mestringsgruppe. I dag møtes de ved behov og finner god støtte i hverandre ved siden av veiledningssenterets tilbud.
De fem påpeker at problematikken er svært omfattende. Dette handler ikke om en enkelt person. Rus og psykiatri i nære relasjoner fører til at barn, hjem og familier går i oppløsning.
Også råd og veiledning hvordan man snakker med barn om søskens rusmisbruk er viktig, sier damen.
Helsedirektoratets manglende støtte sist mars er som å spille hasard, med menneskeliv som innsats.
Skylfølelse og skam
De fleste prater om rusmisbrukeren. Hvordan skal den få hjelp. Det er ingen som ser familien rundt, sier en av damene. Hun måtte gå med voldsalarm på grunn av eget barn.
– Jeg torde ikke å fortelle det til noen fordi jeg tenkte det var min egen feil. Dette er en vanlig tanke. Jeg hadde ingen å snakke med, og de jeg snakket med forsto ikke, sier hun.
Skylfølelse og skam er to ord som ofte går igjen hos de pårørende. De forteller om frykten for å gå i butikker og sosiale settinger. Om hva man får høre. Om hva man ikke får høre.
Det er en konstant belastning å være pårørende, for dette gjelder noen som du er veldig glad i. Du vil det beste for de som sliter. Dit barn, som du elsker over alt på jord. Så er det tatt av rusen. Det er veldig vondt, påpeker de.
– Men hit kan man ta en uforpliktende telefon og bli møtt med forståelse, omsorg og aksept uten den lange veien via helsetjenesten.
Har ikke fire måneder
– Men det finnes dyktige folk i helsevesenet også. Kan dere ikke bruke dem?
– Det er lang ventetid, og en tungrodd prosess for å komme inn. Vi har ikke fire måneder. Vi trenger hjelp i dag. Pårørende er ingen diagnose, derfor er det vanskelig å få den nødvendige hjelpen. Veiledningssentrene har jobbet med dette i mange år og har opparbeidet seg solid kompetanse på feltet, svarer de.