Bruers advokat Eirin Halvorsen Lillehof gikk hardt til verks torsdag morgen. I tillegg til å trekke fram at hun mener saken er blitt en prestisjesak for Finnmark fylkeskommune sa Lillehof at måten saken er bygget opp på fremstår som at man har «støvsugd» etter forhold langt, langt tilbake i tid:
– Jeg har aldri vært vitne til en sak der en arbeidsgiver i den form og fremgangsmåte har gått fram overfor en ansatt som vi har sett i denne saken. Både med hensyn til dokumentmengde og antall dager satt av til saken, sa Lillehof.
– I denne saken skal man bevise illojalitet på avskjedstidspunktet. I stedet går man 20 år tilbake i tid for å finne bevis på illojalitet. Tingretten har med rette sett bort fra disse anførsler, sa Lillehof.
Det som ble brukt som begrunnelse for å «oppskalere» reaksjonen mot Bruer fra oppsigelse til avskjed var en misforståelse rundt en anmeldelse.
– Avskjeden i seg selv var på 19 sider. Det er uvanlig. For skal avskjed brukes så er det som en umiddelbar reaksjon på en konkret hendelse, som er av så alvorlig karakter at det ikke er mulig å fortsette arbeidsforholdet. Det er «ut på dagen» om det kommer en avskjedigelse, sa Lillehof.
Hun mener de fem anmeldelsene av Bruer sier mye:
– Dette viser en grunnleggende misforståelse for det strafferettslige lovverk. Det er alvorlig at arbeidsgiver i forbindelse med at de skal kvitte seg med enanstt tyr til slike virkemidler som i denne saken. Jeg forstår at arbeidsgiver ikke ønsker noe fokus på det, men anmeldelsene er i høyeste grad svært relevant for også lagmannsretten.
– Det egentlige målet med hele prosessen har vært å kvitte seg med Bjørnar Bruer.