– Kommunale veier er farget rosa, sier Ove Johan Johnsen, og viser oss et kart over Gakorveien med tilhørende stikkveier.
– Veibiten vår er rosa. Da er det rett og rimelig at de brøyter og vedlikeholder i kommunal regi, sier han.
Sist Johnsen var i Altaposten var som lokal fakkelbærer under OL i 1994, men de kalde skuldrene han møtte da han 23 år senere ringte samt dro innom rådhuset med sitt uformelle brøytespørsmål, endte i ønske om belysning fra media, samt også et formelt brev til kommunen.
«Et ansvar som Alta kommune ikke kan fraskrive seg», står det i brevet. Og videre: «Dere er eiere, veien er regulert og et resultat av kommunens fortettingspolitikk i sentrum av Alta.»
Fare for beredskapen
Stikkveien omfatter seks boliger og nær 30 beboere, den eldste over 90 og flere andre med sin fysiske styrke på retur. Det blir til at Ove Johan, som bor i det innerste huset, tar brøytingen. Rundt 80 meter med snøskuffe.
– Det handler også om beredskap og sikkerhet, sier beboeren, som har nevnt saken for brannsjef Knut Suhr.
– Han mente at hvis det er kommunal vei, så må den brøytes, sier Johnsen, som mener det er paradoksalt at hvis det står en stol i en offentlig korridor, så er det pålegg om rydding. Stikkveier derimot, der kan plogen suse rett forbi og proppe innkjøringen med en kubikk hvit betong.
Må svare for seg
Johnsen sier at i denne saken vil han stå på krava, slik beboerne gjorde med suksess i Tors vei for et par år siden. Der hadde de samme problemstilling.
– Vi er folk i private boliger som bor her, med ulike behov, helse og meninger. Vi er ikke et borettslag, og danning av veilag er også uaktuelt. Kommunen må svare; er stikkveien kommunal eller ikke? Hvis svaret er ja, så forventer vi brøyting om vinteren og vedlikehold om sommeren, sier han.
– Boligfortetting gir store inntekter til Alta kommune i form av skatter og avgifter, og da er det lite forlangt at de også leverer lovpålagte tjenester som snøbrøyting, mener Johnsen.
Tors vei opp på ny
– Det er grundig politisk avklart at Alta kommune ikke brøyter fellesavkjørsler, sier Trond Einar Uglebakken, virksomhetsleder for kommunalteknikk. Han har regnet ut at det vil påløpe 1 million kroner ekstra i året hvis de skulle drifte de om lag 350 fellesavkjørselene som fins i Alta kommune.
– Å endre dagens praksis vil gi en helt annen brøytesituasjon, sier Uglebakken, som sier at saken ble drøftet politisk i hovedutvalg for næring, drift og miljø den 18. april 1991 samt den 5. mai 2014. Her har kommunen også støtte i Plan- og bygningsloven, viser han til.
Nemda snudde
Med delegert myndighet fra kommunestyret, var Tors vei på Midtbakken oppe som sak 8 i 2013 i kommunens særskilte klagenemd. Der ble det klagers medhold og dermed presedens.
– Det stemmer, men i etterkant har fellesavkjørsler i Gimle og Møllebakken vært til klagebehandling, og nemda opprettholdt hovedutvalgets vedtak av 6. november 2014, som sier at Alta kommune ikke brøyter fellesavkjørsler. For Tors vei la nemda la til grunn at veien var svært spesiell og at den kunne ses på som offentlig, men har i ettertid signalisert muntlig at vedtaket var uheldig. De har bedt oss fremme Tors vei på nytt, sier Uglebakken, som lover at det skal de gjøre.
Eierskap uviktig
– Avkjørselen fra Gakoriveien er tegnet inn som kommunalt eid. Kommunen bør vel brøyte kommunale veier?
– Hvem som eier grunnen der har jeg ikke sjekket opp, men det er uinteressant. Det avgjørende er hvilken reguleringsstatus avkjørselen har, og den er regulert som privat fellesavkjørsel.
Uglebakken sier han forstår at Johnsen og sikkert mange andre syns det er tungt og utfordrende med all snømåkingen, og sier at brevet til kommunen vil bli tatt opp til behandling.
– Det kan nok oppleves som kalde skuldre når folk kontakter oss og ikke får det svaret de så for seg. Men snøbrøyting i private avkjørsler er ingen kommunal oppgave, sier han.