I Finnmark er over 90 prosent av arealet eid av Finnmarkseiendommen (Fefo), tidligere Staten gjennom Statskog. Fefo er en juridisk enhet som skal forvalte land og vann kollektivt på vegne av finnmarkingene. I prinsippet skal Finnmark være «litt mitt», og forvaltningen sikre at eiendomsretten Fefo forvalter på vegne av finnmarkingene kommer både enkeltindivid, grupper og kommuner til gode.
Men Fefo har valgt å basere eiendomsretten på en markedsstyrt eiendomsprosess. Utgangspunktet blir dermed ikke hva som er beste for innbyggerne, men å hente markedsbaserte inntekter for å fylle mest mulig inn i Fefo-pengekassen. Konsekvensen er at tilgjengeligheten for bolig- og hyttetomter, avhenger av tykkelsen av lommeboka.
Et ekstremt utslag av dette har vi opplevd i Bollo hytteområde hvor Fefo i et tyvetalls nye kontrakter har priset et punktfeste til opp mot 20.000 kroner årlig i feste. Nær alle politiske parti i Alta ga klare svar i partiutspørringen til Altaposten før valget at dette ikke er akseptabelt. Maksimal årlig feste burde ikke være over 5.000 kroner, mente politikerne. Dessverre praktiserer Fefo samme system og prising i feste av boligtomter. Når Skoddevarre er klar for utbygging vil ekstreme festepriser gjøre det vanskelig for førstegangsetablerere å sikre seg tomt i feltet.
Når det gjelder feste av hyttetomter, er Fefo gitt et unntak i festeloven. Fefo kan nekte hyttefesterne retten loven gir til innløsing, det vil si kjøpe tomta. Argumentet til Fefo er at de må sikre seg inntekter «til evig tid».
Alta kommune, både politikere og administrasjon, har vært svært kritisk til feste- og prisstrategien til Fefo, både på bolig-, hytte- og næringsfeste. Men nå har kommunen selv adoptert Fefos prisstrategi. Rundt 600 festere, av disse over 500 som hadde festet boligtomt, har fått beskjed om at Alta kommune nå foretar et lovlig engangsløft. Det vil si justere opp feste og prisfastsettelse av tomta ved innløsning. De første av de 500 boligeierne har allerede fått sjokket på regninga for kommunale avgifter. Tomtefeste er økt fra rundt 2.000 kroner til tett på 14.000 kroner årlig. Innløsning av tomta som tidligere kunne vært gjort for 50.000 kroner er nå økt til 400.000 kroner.
Alt tyder på at Alta kommune ikke har juridisk grunnlag for en slik økning. Tomtefesteforbundet med sin advokat Knut Skarvang var denne uka i Alta, hvor han holdt kurs og foredrag for interesserte. Forbundets konklusjon er at Alta kommune ikke har lovmessig grunnlag for økningen, basert på kontraktene de har studert. Tomtefesteloven er komplisert, og det er den enkelte kontrakt med formuleringene her som avgjør hva som er rett og galt. Tilfeldigheter vil dermed avgjøre hvem som går fra rimelig og akseptabelt feste til det som politikerne selv har sagt er uakseptabelt.
Jussen er selvsagt viktig, men i dette tilfellet handler det om rettferdighet og hva som er akseptabel politisk moral. I stor grad rammer engangsløftet familier som nå finansierer dagliglivet på pensjon, slik Einar Aleksandersen har påpekt i Altaposten. I en dyrtid er det som kommer inn mindre enn det som går ut når årlig feste økes med 350 prosent. Derfor må Alta kommune avvikle det nye festeprisregimet.
Samtidig er tiden inne for å avvikle anakronismen feste. Det er en husmannsordning som hører til i en annen tid. Alle bør få eie sin egen tomt, også om den brukes til næring. Det vil også lette rettsapparatet for ressurskrevende saker som i svært mange tilfeller har endt i Høyesterett.
Jarle Mjøen
Politisk redaktør