Høyre og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært pådriver for å sette et absolutt inntakskrav i matematikk. For å komme inn på lærerutdanningen er kravet karakteren fire i matematikk fra videregående skole. Det skjer samtidig som skolene fylles av lærere uten godkjent lærerutdanning. Verst er det i Finnmark hvor Utdanningsforbundet har tall på at hver sjette time i grunnskolen undervises av ukvalifiserte lærere.

– Dessverre er det veldig god plass i klassene på lærerutdanningen her ved Universitetet i Alta. Det er tragisk når vi vet at rekrutteringen til læreryrket har et kjempestort, uforløst potensial. Over 60 prosent av søkerne er ikke kvalifisert for opptak etter dagens regler, og i alle hovedsak står det på kravet om fire i matematikk, sier Tore Nesheim, assisterende instituttleder ved lærerutdanning og pedagogikk ved UiT.

– Utgangskunnskap viktigst

Kunnskapsminister Røe Isaksen og blå-blå regjering har igangsatt flere rekrutteringstiltak som har høstet ros fra skolefaglig hold, men også hos politiske motstandere. Blant annet er det gitt sterke økonomiske incentiver i studiefinansieringen for å øke interessen og sikre bedre lærerrekruttering. Tiltakene virker. Interessen for å bli lærer er økende, noe som blir bekreftet av søkertallene.

– Paradokset er at mattekravet i praksis stopper alt for mange som kunne dempet lærerkrisen og sikret at framtidige barn og ungdom i Finnmark blir undervist av kvalifiserte lærere, påpeker Nesheim.

– Er du av den oppfatning at mange, kanskje de fleste av de som stoppes av mattekravet, kunne blitt gode lærere?

– Jeg mener at en elev som går ut fra videregående skole med tre i matematikk, men gode karakterer i andre basisfag, kunne blitt utmerkede lærere. Kanskje ville de hatt hovedtyngden av sin undervisning i fag som engelsk, norsk og samfunnsfag, påpeker Nesheim og kommer med en personlig betraktning:

– La oss ha utgangspunktet om at det er absolutt nødvendig å ha svært solid kunnskap i matematikk for å undervise i grunnskolen. Er det da ikke mer fornuftig å stille kompetansekravet når en går ut av lærerutdanningen, og ikke når en skal starte på en femårig utdannelse? I dag kan du gå ut av lærerutdanningen med karakteren E eller bedre i matematikk og fortsatt være kvalifisert som jobb som lærer. Bare karakteren F gir stryk. Hva om vi hadde satt karakterkravet til D eller bedre for å løfte nivået?

– Må stille krav

Høyres 2. kandidat til i Finnmark, Marianne Haukland, er helt uenig med de som vil lempe på kravet om fire i matematikk.

– De som ikke har oppnådd karakterkravet får tilbud om kurs og ny eksamen. Det at karakterkravet er vanskelig å oppnå for å komme inn, mener jeg er et argument for å beholde kravet. Det er et samfunnsproblem at elever går ut av 13-årig skolegang med lave mattematikk-kunnskaper. Det er dette Høyre ønsker å gjøre noe med, ved å stille krav, slår Haukland fast.

Samtidig påpeker hun at Høyre har stått for flere tiltak for å få flere til å ta lærer utdanning.

– Utdanningen er blitt lengre og lønningene er høyere for nyutdannede med mastergrad i lærerutdanning. Vi har trua på læretyrket er blitt mer attraktivt under denne regjeringen. Det betyr at våre tiltak har fungert.

Sjokktall

Ett av prosjektene som Høyre og utdanningsministeren har stor tiltro til, er såkalte forkurs for å løfte matematikk-kunnskapen og sikre karakteren fire i matematikk fra videregående skole. På landsbasis har sommerkursene gitt nedslående resultat. Dog litt bedre resultat i år enn i fjor. To tredjedeler av lærerstudentene på forkurs strøk på eksamen i matematikk. Nå raser Ap, SV og KrF over at flere hundre plasser på lærerstudiet står tomme.

I Finnmark og Alta har en innsett at sommerkursene ikke vil kunne få særlig flere kvalifisert for lærerstudiet. Derfor har en i samarbeid med Alta videregående skole kjørt et kurs i norsk og matematikk gjennom hele skoleåret 2016/17. Over 80 prosent bestod kravet om en treer i norsk. Kun  to av 19 klarte kravet om fire i matematikk. Det er grovt sett 10 prosent.

– Vi håpet på at langt flere skulle klare fire. Nå må vi evaluere opplegget. Resultatet må bli bedre, klargjør instituttlederen ved campus Alta.

Ap for mattekrav

Skolepolitisk talsmann i KrF, Anders Tyvand, synes det er ille at studenter som ønsker å komme inn på lærerutdanningen ikke får mulighet på grunn av karakterkravet på fire i matematikk.

– Vi bør fjerne dette mattekravet. Hvis vi skal ha et krav må vi ha et generelt inntakskrav. Å ha inntakskrav i enkeltfag treffer dårlig. Vi klarer ikke å treffe de beste norsklærere med å ha inntakskrav i matematikk, påpeker Tyvand.

Det får han ikke Ap med på, selv om partiet er skeptisk til Røe Isaksens modell. Ap vil likevel ikke ta skrittet og fjerne karakterkravet i matte for lærerstudentene.

– Vi vil beholde kravet om forkurs for de som har tre, men vi vil ha full gjennomgang av forkurset. Kanskje kan kurset begynne tidligere, muligens allerede på videregående. Kvaliteten må bli bedre slik at flere kommer inn på studiet. Vi trenger mange flere lærerstudenter, sier nestleder i Ap, Trond Giske.

SVs leder, Audun Lysbakken, har overfor Altaposten karakterisert kravet om fire i matte som det dummeste han har noen gang har hørt. SV er ikke mot kvalitetskrav for å komme inn på lærerutdanningen, men mener i likhet med KrF at det må være et generelt fagkrav.