Så langt i år har spesialsykepleier Caroline Bjørnstad ved SMISO (Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep) i Alta tatt imot åtte henvendelser. Mange av dem fra unge kvinner som nylig er voldtatt.
– Vi ser at det er en økning på voldtekshenvendelser, sier Bjørnstad, som tror terskelen er lavere for å kontakte krisesenteret enn eksempelvis politi eller legevakt.
– Det oppleves nok mindre skummelt. Her møter de ingen uniformer eller glassvegger. Hit kan de komme å snakke uforpliktende om det de har opplevd.
Frykter utstøtelse
SMISO Alta er det nye navnet på incestesenteret i Alta, som er underlagt Alta krise og incestsenter. Incestavdelinga til krisesenteret har eksistert i fem år, og Bjørnstad har vært ansatt i litt over et år. Hun sier at de som oppsøker henne om voldtekt ofte er unge jenter som er redde for å snakke med andre.
– De kan frykte å bli utstøtt i vennegjengen. Kanskje har de blitt voldtatt av en de kjenner og frykter at de skal ødelegge relasjoner i vennegjengen, sier Bjørnstad.
Lettelse å få snakke
Også kvinner som har opplevd incest tar kontakt i større grad.
– Dette er ofte kvinner som er godt voksne. Med incest er det dessverre slik at det tar veldig mange år før man klarer å snakke om det, sier Bjørnstad, mens leder for Alta krise og incestsenter, Gunn Andersen legger til:
– Både for voldteksofrene og incesteofrene oppleves det ofte som en lettelse å få noen å snakke med.
– Er dette kvinner som ellers ikke ville sagt dette til noen tror dere?
– Det kan godt hende, sier Andersen, mens Bjørnstad sier at mange ringer gang på gang og avlyser avtalen de har med henne, før de endelig tør å komme.
– Det er tydelig en barriere å snakke om dette.