91 tøffinger fra seks land stilte til start i årets Langfjordrenn. Her går man opp på ski, og kjører Telemark-stil ned igjen.  Det skal skje raskt! Her konkurreres det i å være først opp, og hurtigst ned. Man stiller med telemarkski, randonee-ski eller snowboard.

I tillegg til konkurranseklassen valgte mange å ta turen for hyggen, naturen og utsiktens skyld.

Ny bakkerekord

Også i år imponerte Daniel Leirbaken fra Burfjord. Drøye 39 minutter brukte han opp, og satte ny bakkerekord. Ned trengte politimannen kan knappe tre minutter.

– Dette er artig. Jeg har rukket ca. 15 toppturer i år, og trener mye på sykkel. Formen er ok, smiler han.

Emilie Kristoffersen fra Alta var kvikkest blant damene opp, og nådde Stortind etter 839 høydemeter etter 50 minutter. Ned brukte hun åtte og et halvt minutt.

Imponerte gjorde også 70 år gamle Sigmund Danielsen fra Øksfjord. Pensjonisten er hektet på toppturer, og var slett ikke blant de siste hverken opp eller ned.

– Et skikkelig ski-fjell

Storfjellet i Langfjordbotn må være enhver nedoverski-kjørers drøm. Her er snø nesten året rundt, lett tilgjengelig fjell og en oppstigning som faktisk går rett opp.

– De franske og sveitsiske alper er vakre, men dette er et ski-fjell, stråler franskmannen Fred Buttard som lever av å tilrettelegge for ski-turisme, og er full av lovord om Langfjordfjellene. I år var han med for fjerde gang, og hadde med seg entusiaster fra flere land.

– Fjellet her er perfekt. Det er snø i massevis og passe krevende trase. Utsikten er enorm. Vi er ikke vant md å kjøre fra fjelltopper og nesten ned til sjøen, smiler han.

Skal tilbake

Tatiana Rozenthal fra New York har reist verden rundt for å kjøre telemark-ski, og er for første gang i Langfjordbotn.

– Jeg elsker dette fjellet og kommer tilbake, stråler hun.

I år gikk Langfjordrennet for 12. gang. Det dreier seg om verdens nordligste fjell-telemark-renn, og arrangør Tore Karlstrøm er fornøyd. Konseptet er at løypene ikke er preparerte, man har feller under skiene på vei opp. På toppen er det pause, før man kjører ned igjen en etter en.

– Alle kom ned i god behold, og ser ut til å ha hatt det fint. At franskmenn og italienere kommer hit for å stå på ski, tar vi som en kompliment for våre fjell, sier han.