I et intervju med Altaposten tirsdag uttrykte «mannen som ikke kan straffes» glede over lovendringen justisminister Anders Anundsen (Frp) står bak. Etter 1. oktober vil mannen og andre psykisk syke seriekriminelle personer kunne dømmes til tvunget psykisk helsevern.

Mens det tidligere kun har vært mulig å idømme tvunget psykisk helsevern til voldelige personer som kan være til fare for andres liv, helse og frihet gjør den nye endringen at også personer som står bak «samfunnsskadelige eller særlig plagsomme handlinger» kan idømmes slikt.

Ga ros til statsråden

«Mannen som ikke kan straffes», som over lang tid i realiteten har hatt «frikort» til å bedrive kriminell virksomhet, uttrykte i Altaposten-intervjuet at han var fornøyd med endringene, og roste ministeren:

– Dette er et bra tiltak. Kjempebra, sa mannen, og la til at han håper tvunget psykisk helsevern vil føre til at han får hjelp mot lidelsen sin – paranoid schizofreni.

– Jeg håper jo også jeg får skikkelig hjelp, så jeg kan fungere i samfunnet. For jeg har det vanskelig. Det er ikke gøy å være syk, sa mannen.

– Egentlig ikke overrasket

Tirsdag ettermiddag var vi i kontakt med justisminister Anundsen, som blant annet fikk forelagt mannens uttalelser.

– Er du overrasket over tilbakemeldingen du får fra «mannen som ikke kan straffes»?

– Jeg er egentlig ikke overrasket. Denne saken har to sider, det ene handler om å få stanset samfunnsskadelig kriminalitet, det andre er at vedkommende får behandling for sine lidelser. Mange av de som er i en slik situasjon har i realiteten falt mellom to stoler, de har ikke fått behandlingen de burde hatt. Ilegges de tvunget psykisk helsevern får de mulighet til både behandling og oppfølging i regi av helsevesenet. Det er en vinn-vinn-situasjon, det er bra for vedkommende som idømmes reaksjonen og det er bra for samfunnet – næringsdrivende og privatpersoner som slipper å utsettes for kriminalitet og for politiet som slipper å bruke sine ressurser på slike.

– Men det vil nok være litt ulike reaksjoner blant de som idømmes tvunget psykisk helsevern. Det er ikke sikkert alle vil være like begeistret som han her, sier Anundsen.

– Har du noe du ønsker å si til «mannen som ikke kan straffes»?

– Jeg kan si jeg er veldig glad for at vi nå har fått dette på plass, først og fremst for å forhindre skadelig kriminalitet, men også for at de som er psykisk syke og begår kriminalitet skal kunne få hjelp. Sånn sett skjønner jeg at han er glad i dag.

– Stort pluss for samfunnet

Tirsdag snakket vi også med Harald Grape, advokaten til «mannen som ikke kan straffes». Grape uttrykte bekymring for hvorvidt de som dømmes til tvunget psykisk helsevern faktisk vil få den hjelpa de behøver.

– Har de nødvendige instanser kapasitet i budsjettene sine til å ta unna psykisk syke kriminelle som blir dømt til tvunget psykisk helsevern, Anundsen?

– Jeg har ansvar for blant annet politiet og domstolene, og for disse instansene vil lovendringen utvilsomt være arbeidsbesparende. Politiet slipper eksempelvis å rykke ut og håndtere saker man vet ender med henleggelse. Så om man ser sett kun fra min side, så vil dette være veldig positivt. Helse vil bli ansvarlig for oppfølging av kriminelle som blir dømt til tvungen psykisk helsevern. Det må man ta høyde for, og det skal være på plass nå ved ikrafttredelsen.

Men samlet sett vil det totale samfunnsregnskapet bli positivt, spår justisministeren:

– Det vil kreve noe ressurser å gjennomføre tvunget psykisk helsevern, men samtidig sparer man enormt med ressurser andre steder, både i det offentlige og i det private. Færre politiutrykninger, færre unødvendige forsikringsutbetalinger, mindre bry for folk flest. Dette forslaget vil føre til få en rekke positive effekter, mener Anundsen.

Trekker inn frikortet

Justisministeren forteller til Altaposten at arbeidet med lovendringen kom relativt raskt i gang etter regjeringsskiftet.

– Frp har vært opptatt av dette spørsmålet også da vi satt i opposisjon. Vi mener slike saker representerer et alvorlig slag mot folks rettssikkerhet og rettsfølelse, når noen får frikort til å begå kriminalitet. Det frikortet trekker vi nå inn.

Til Altaposten uttalte advokat Harald Grape tirsdag at han frykter at det har gått for fort i innspurten, og at man dermed ikke egentlig er forberedt til å gjennomføre lovendringen.

Anundsen er ikke helt avvisende til påstanden om at det har gått raskt:

– Det har allerede vært gjennomført en omfattende prosess, der forslaget har vært ute til høring, det har vært laget en stortingsproposisjon som nå er vedtatt av Stortinget. Behandlingskapasiteten skal på plass, og alt skal være ivaretatt fra 1. oktober, slik at man er klare til å starte med dette. Naturlig nok vil det dessuten ta litt tid før de første sakene kommer, sier Anundsen.

– Men samlet sett mener vi å ha løst et ganske stort og plagsomt problem som rammer mange, inkludert de som begår kriminaliteten. Håpet er at behandlingen de får via tvunget psykisk helsevern også kan gi varige resultater. At behandlingen kan bidra til at de ikke kommer tilbake igjen til samme type livsstil og livsførsel når behandlingen er avsluttet, og at de samlet sett får et bedre liv.