I dette intervjuet sier statsministeren også at motstand fra reindriftsnæringen ikke kan sette full stopp for videre utbygging av kraft i Finnmark.

– Vi kommer ikke videre med å utvikle samfunnet hvis vi sier at det er noen som bare sier ja, og noen som bare sier nei. Da må vi gå videre og se hvordan vi kan avveie interessene, sier Støre til VG.

Kritikken har haglet etter at han denne uken offentliggjorde at Equinors anlegg på Melkøya skal drives med strøm, og ikke dagens gasskraftverk.

For Finnmark har underskudd på strøm, og Melkøya-planen krever massiv utbygging av ny kraft, og særlig vindkraft.

Det er blant årsakene til at regjeringspartner Sp har strittet mot.

OMSTRIDT: Elektrifisering av gassanlegget på Melkøya vil kreve store mengder kraft. Foto: Mattis Sandblad / VG

Vedtaket har skapt bråk: Lokale Sp-lag har vurdert kollektiv utmelding, og Senterungdommen har uttalt at de vil vurdere regjeringssamarbeidet. Partier fra Rødt til Frp har anklagd regjeringen for å ville støvsuge hele landsdelen for kraft.

I tillegg frykter vanlige finnmarkinger at elektrifiseringen kan gi dem søringpriser i nord.

Men det sier Støre at ikke kommer til å skje:

– Det var derfor det var uaktuelt for regjeringen å kun gå inn for elektrifisering av Melkøya alene. Derfor har vi sagt at det skal produseres minst like mye ny fornybar kraft i Finnmark som det Melkøya trenger innen 2030, sier han.

– Vi har en klar plan for mer fornybar kraft. De bidrar til at vi kan si til folk i Finnmark at Melkøya som prosjekt skal i seg selv ikke øke prisene på kraft.

I et brev fra Sp-fylkeslagene i Nord-Norge omtalt hos TV2 hudflettes partiledelsen for å «overkjøre grasroten», og komme med saken på «verst tenkelige tidspunkt» før valget.

– Hvorfor kommer dere med dette nå?

– Fordi saken har vært grundig behandlet etter en søknad. Vi har brukt lengre tid enn bare søknaden, fordi dette ble for oss en mulighet til å komme med en helhetlig plan for mer kraft, mer industri og klimakutt i Finnmark. Det er uansvarlig, mener jeg, å ikke jobbe de planene fremover, sier Støre.

MYE KRITIKK: Mange er kritiske til regjeringens godkjenning Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

Satser alt på vindkraft

For å unngå at Melkøya-elektrifiseringen i seg selv skal drive opp prisene, fordi det tar av den begrensede strømmen, må det bygges ut i overkant av 350 megawatt ny kraft i Finnmark innen 2030.

Det blir for kort tid til at det kan være havvind. Støre satser derfor alt på en oppgradering av vannkraftverket i Altavassdraget, og på vindkraft på land:

– Det ligger prosjekter og forslag til kraftutbygging i Finnmark på over 3000 megawatt. Alt det kommer ikke til å bli utbygget av flere årsaker. Det kommer til å være prosjekter som ikke får tillatelse på grunn av reindrift, natur og andre hensyn, og det kommer til å være prosjekter som må endres og justeres, sier han.

– Men vi ser det som helt realistisk at vi kan produsere flere ganger mer kraft i Finnmark enn det Melkøya vil trenge.

To av de største planlagte vindkraftprosjektene ligger i Lebesby. Ifølge Klassekampen står de for nesten 45 prosent av all ny vindkraftkapasitet i Finnmark – og avhengig av valgresultatet, kan kommunen legge ned veto mot dem.

Det er også søkt om to store prosjekter i Gamvik. I denne kommunen er lokalpolitikerne positive til planene, men reindriftsnæringen sier nei.

– Hvis dette ikke skjer innen 2030, så har dere bare forlenget levetiden til dette anlegget mens det går videre på gass?

– Ja, da må Snøhvit innstille seg på å kjøre gasskraftverk lenger. Men det skal vi gjøre alt vi kan for å hindre.

– Det er en risiko for at man har forlenget et forurensende anlegg?

– Ja, og den risikoen bør motivere oss til å bruke de syv årene til å få frem nok kraft, sier Støre.

Samiske interesser

De fire store vindkraftprosjektene det er søkt om i Finnmark har til sammen opptil 380 turbiner. Samtidig er hele Finnmark definert som et reinbeiteområdet, bortsett fra det som er dyrket mark.

Reindriftssamer har vært klare på at de ikke ønsker disse vindkraftprosjektene, og vil kjempe mot at de realiseres.

– Industrinasjonen Norge, med det norske samfunnets evne til å ha dialog om interesser, må kunne ha som klar ambisjon at vi på syv år skal klare å produsere ny, fornybar kraft i et så godt vindkraftfylke som Finnmark, der vi også tar hensyn til urfolksinteresser og reindriften, sier Støre.

KOMPENSERE: Støre mener det er mulig å bygge ut vindkraft i Finnmark og ta hensyn til reindriftens behov. Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

Han understreker at hvert prosjekt skal godkjennes enkeltvis, og at det ikke er slik at alt er vedtatt.

– Reindriften sier allerede nei til disse prosjektene i dag – de ønsker dem jo ikke?

– Det er en ærlig sak, men igjen er det slik at vi kommer ikke videre med å utvikle samfunnet hvis vi sier at det er noen som bare sier ja, og noen som bare sier nei. Da må vi gå videre og se hvordan vi kan avveie interessene, og så har vi til slutt et ansvar for å beslutte, sier Støre, og fortsetter:

– Vi skal respektere de internasjonale forpliktelsene. Men hvis svaret er at her er det motstridende interesser, derfor gjør vi ingenting, er Finnmark i en kritisk situasjon nå. Det vil ikke jeg sitte og se på.

Frykter ikke ny Fosen-sak

– Du frykter ikke en ny Fosen-sak?

– Vi må lære av Fosen, og jeg er opptatt av at vi skal ha dialog og konsultasjoner med Sametinget, men også med reindriftsnæringen på de enkelte stedene.

Han viser til at mye av dette handler om nettutbygging, der det er anleggsfasen som har størst konsekvenser for næringen.

– Da må man velge anleggsperioder som tar hensyn til reindriften etter konsultasjon med dem. For eventuelle vindparkers del må det også tas hensyn til reindriftens behov, og når vi kommer i gang med havvind må det være gode avveininger mot fiskeriinteressene. Men her er områdene så store og vinden så tilgjengelig at det er fullt mulig.

VIKTIG NÆRING: Reindrift sysselsetter ikke bare reineierne, men også andre, som de som jobber i slakteriene. Her fra Finnmarksvidda i 2016. Foto: Naina Helén Jåma / VG

– Store kutt

Kritikere av elektrifisering har også pekt på at gassen som fortsatt skal eksporteres vil føre til utslipp i verden, selv om Norge kutter utslipp ved å elektrifisere anlegget.

– Er dette egentlig bra for verdens klimaregnskap?

– Ja, og det mener jeg er godt dokumentert. I fremtiden må de som kjøper gass legge vekt på hva som er klimaavtrykket er av den gassen de kjøper. Melkøya vil kunne levere gass som har et mye lavere klimaavtrykk enn andre kilder, sier Støre.

Han viser til at flytende naturgass fra Finnmark er 5 prosent av norsk gasseksport.

– Det er det eneste stedet vi sender flytende gass fra, som Europa kommer til å trenge i mange år fremover. Det er også en sikkerhetspolitisk dimensjon: Nå kan vi gi Europa trygghet om at det kommer fra et stabilt demokrati i Europa til langt ut på 2040-tallet.

KLIMAKUTT: Ifølge regjeringen kan elektrifisering av melkøya kutte 850.000 millioner tonn klimagassutslipp årlig. Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

– Den norske gassen er grønnere?

– Det er ikke riktig ord å bruke, men den har et mye bedre klimaavtrykk enn gass fra andre kilder.

– Kunne man ikke latt Equinor betale for sine egne klimakutt, ved å heller be dem om å kutte utslipp med karbonfangst- og lagring (CCS)?

– Dette har vi gjort en grundig vurdering av. Det å rense utslippene fra Melkøya handler om å bygge et anlegg for å rense røykgassen fra gasskraftverkene. Det vil være en veldig stor investering på mange titalls milliarder for en begrenset tidsperiode – for Snøhvit skal ikke vare evig.

– Det kan man vel si om elektrifisering også?

– Jo, men kostnaden ved det er anslagsvis mye lavere. Og nå kommer vi til å utvikle kraft som kommer til å vare mye lenger, sier Støre, og legger til:

– I tillegg er det sånn at selskaper får trukket fra utgiftene til et CCS-anlegg fra Staten, så over 80 prosent av den regningen ville blitt tatt av fellesskapet. Det mener jeg er en dårlig bruk av fellesskapets ressurser i denne saken.

Støre understreker at elektrifisering av Melkøya er helt nødvendig for å nå Norges klimamål.

– Her er det også en veldig viktig klimadimensjon som en del tar lett på – det er snakk om 850 000 tonn co₂ hvert år vi kan kutte. På Stortinget har vi vært enige om 50 prosent utslippsreduksjon fra norsk olje- og gassektor. Vi skal nå våre klimamål, og dette er da helt nødvendig for å nå det.