Budsjettforslaget til rådmann Bjørn-Atle Hansen for 2017 har mange bomber. En av disse er at du må punge ut med mer eiendomsskatt, selv om det er de store næringsaktørene som i første omgang må bla opp.

– Jeg blir ikke populær verken hos politikerne eller folk flest, men det er mitt ansvar at kommunen har inntekter til å drifte omsorg og skole. Ett første steg er å gjøre omgjøre tabben vi gjorde i 2009 med å Statkraft millionrabatt for Alta Kraftverk. Med å øke skattesatsen for «verker og bruk» fra 5,5 til 7,0 promille vil det gi kommunen 10 millioner pluss i økte inntekter, sier rådmann Bjørn-Atle Hansen til Altaposten.

Også du må betale

Hansen er ikke ferdig med å hente inn nye inntekter. Fra 2019 foreslår han å retaksere alle typer skatteobjekt, en lignende prosess som ble gjort i 2009. Målet er totalt 30 millioner i ekstra eiendomsskatt inklusiv de 10 hentet fra «verker og bruk». Det vil bety at både små og store i Alta-samfunnet vil få økt skatteregning.

– Gir ikke retakseringen nok til å nå målet på 30 millioner kroner vil det være naturlig å se på en økning av skattesatsen også for boligeiendommer som i dag er på to promille og langt under maksimalsats. Men det er for tidlig å si om en slik økning er nødvendig, påpeker Hansen.

Må øke inntektene

Grepet Hansen har tatt i sitt budsjettforslag er ikke gjort av lyst, men av det han hevder er en nødvendighet som det ikke er mulig å komme utenom. Strukturendringene innen omsorg og skole (se sak om stor sentralskole og kutt av distriktsskoler) vil gjøre at lånegjelden øker fra dagens 1,5 milliard til å bli 2,5 i 2020. Kapitalkostnadene vil skyte i været, og må enten finansieres med kutt eller økte inntekter.

– Strukturendringene vil i et 30 til 40-årsperspektiv frigjøre enormt mye penger, men effekten av endringene vil i stor grad ikke komme før rundt 2020 når vi har bygd nytt og fått større enheter, påpeker rådmannen.

– Vil ikke de store kapitalkostnadene gjøre at stordriftsfordelene nulles ut?

– Innen omsorg har vi stor mangel på sykehjemsplasser. Et nytt sykehjem er helt nødvendig om vi skulle fortsatt med dagens struktur. I stedet bygger vi Alta Omsorgssenter hvor vi kan drifte tidligere struktur og legge inn en betydelig volumsøkning for samme driftskostnad som i dag. Det samme gjelder også for skole der vi foreslår en stor sentrumsnær skole. Bedre kvalitet og sparte penger på drift.

– Du må investere 400 til 500 millioner i ny skole, vil ikke dagens struktur uten investeringer komme like godt ut?

– Dagens Komsa skole er av en slik standard at vi må ha en ny skole, en sannsynlig investering på noe under 200 millioner. Med en ny stor sentrumsskole kan vi omregulere området til bolig og selge det til en eiendomsutvikler og betale deler av en ny sentrumsskole.

Vil flyte

Selv med rådmannens ulydighet overfor politikerne og forslaget om innføring av økt eiendomsskatt, er det bare så vidt at driften av Alta kommune vil holde seg flytende. Årlige driftsresultat vil ligge under anbefalt nivå, og langt under de lovnadene ordførerpartienes finansminister Ole Steinar Østlyngen har lovet, overskudd på mellom 40 og 50 millioner kroner. I 2015 var netto driftsresultat på 1,67 prosent. Fram til 2020 vil det med rådmannens forslag være et snitt på én prosent. Det vil si rundt 15-16 millioner kroner.

I 2016, 2017 og 2018 vil altså oppjustert skattesats for «verker og bruk» tilføre 10 millioner kroner årlig, og fra 2019 når 10 årsgrensen for retaksering er passert, vil det bety 30 millioner ekstra i eiendomsskatt, det vil si totalt 80 millioner kroner.

Største bidragsyter i gruppen «verker og bruk» er Statkraft. De vil få økt skatten fra over 11 millioenr kroner til nær 15 millioner kroner om skattesatsen økes til syv promille.

I gruppen «verker og bruk» er det 80 objekter, mange tilhørende store nasjonale bedrifter med ekstremt god skatteevne. I tillegg til Alta Kraftverk er Sibelco  en stor skatteyter i denne gruppen pluss en rekke store nasjonale selskaper,blant annet innen oppdrett. I gruppen næringseindommer, som også hører til her, er de fleste lokale. De 412 objektene vil få en gjennomsnittlig økning 8000 kroner årlig med en økning fra 5,5 til 7 promille. Noen få vil få betydelig høyere, men de aller fleste vil kun få en økning på et par tusenlapper.