– Anlegget på Amtmannsnes er mest gunstig på alle måter. Det er lave etablerings- og driftskostnader, vi har verksted der fra før og vi kan skipe vrakene direkte ut fra Amtmannsnes, sier Monika Olsen, styreleder i Vefas Retur AS.

– Stemmer det ikke at dere hadde avtale med Finnmark Miljøtjeneste og Rask AS om å levere bilvrak der?

– I løpet av årene har vi drøftet mange former for samarbeid med andre aktører. Drøftingene har ikke resultert i konkrete skriftlige avtaler om hvem som skal holde på med hva og hvor. Hadde vi gjort det, ville vi selvsagt fulgt avtalen, sier Monika Olsen.

– Som en liten digresjon kan jeg nevne at bilvrakmottaket på Klubben i Porsanger ble etablert før vi tok pause i Eiby, og uten å spørre oss, sier hun.

Skuffet over Vefas-vedtak

– Historien viser at vi hadde tre mottak i Finnmark, men på grunn av nye miljøkrav og kostnader i forbindelse med dette ble de lagt ned. Så investerte Finnmark Miljøtjeneste med datterselskapet Rask AS i en mottaksstasjon. Vi hadde en dialog med Vefas hvor vi kjøpte oss inn i Finnmark Fjernvarme og så skulle vi levere råstoff – treverk - til Finnmark Fjernvarme, og så skulle vi ta bilvrak med tilbake. Dette for å få lønnsomhet. Vi trodde vi hadde en avtale, forteller Kjetil Hanssen i Finnmark Miljøtjeneste.

– Har dere prøvd å ta dette opp med Vefas?

– Ja, vi hadde en diskusjon med dem i Tromsø i fjor. Vi har litt ulik oppfatning. Vi har oppfattet det slik at vi hadde en avtale, sier han.

Hanssen sier mottaksstasjonen på Klubben i Porsanger ble etablert for halvannet år siden. Men ikke før i år er det et fullgodt mottak, og et resultat av betydelige investeringer.

– Vi sto i en vanskelig situasjon uten mottak i Finnmark. Derfor ville vi investere i dette, sier styrelederen.

Slutt på samarbeid

Ifølge Hanssen ble de svært overrasket over å se at Vefas ville opprette en egen miljøstasjon for bilvrak.

– Vi skjønner det ikke. Men vi må konstatere at det skjer. Nå føler vi at det ikke vil være naturlig å etablere nye samarbeidsprosjekter med Vefas, når det er så uforutsigbart, sier han.

– Hva tenker du om situasjonen nå?

– Jeg er mest fortvilt. Konsekvensen av det er at hvis det er så vanskelig å ha klare samarbeidsavtaler, så kan vi ikke satse på å ha noe samarbeid i fremtiden, sier Kjetil Hanssen.

– Håndtering av bilvrak i Alta har en lang historie. Det har vært mottak av bilvrak i Alta helt siden 1970-tallet. Først i regi av Renovasjonsdrift AS, så Kjell Heitmann på 80-tallet, deretter Stena Metall og Nord Gjenvinning. Fra 2011 overtok Vefas Retur drifta og drev det frem til 2015, forteller styreleder Monika Olsen i Vefas Retur AS.

Da det ble påvist grunnforurensning stengte de det øyeblikkelig.

– Vi sa da at oppstart ikke ville skje før vi hadde et anlegg konstruert for å hindre forurensning av de ytre miljø. Det er et slikt anlegg vi nå planlegger på Amtmannsnes, sier Olsen.

Mange henvendelser

Olsen viser til en jevn strøm av henvendelser for når ny oppstart vil bli.

Vi har hele tiden svart at vi starter opp når alt er klart. Nå er ordningen slik at den som eier vraket får vrakpanten fra staten. Enhver løsning utenfor Alta er derfor ugunstig for alle som eier vrakene, fordi vrakpanten må brukes til å dekke transport til anlegget, sier hun.

Ifølge Olsen er etablering i Alta å foretrekke for innbyggere i både Alta, Loppa, Hasvik og Kautokeino. Styrelederen i Finnmark Miljøtjeneste mener dette ikke er til det beste for Vest-Finnmark.

– Vi har en historikk fra Finnmark at når vi har hatt flere anlegg, vil de gå dukken. Så jeg stiller meg tvilende til om det er lurt, sier han.

– Det beste for mottak av bilvrak i Vest-Finnmark var om vi hadde ett felles avfallsselskap for hele Vest-Finnmark. Vi er så få. I dag har vi ikke lov til å deponere noe selv. Alt skal sorteres og sendes ut. Og skal man få noe økonomi av det, må man ha volum, sier Kjetil Hanssen.