Folkehelseprofilen for 2018 viser at forventet levealder for menn i Finnmark er høyest i Kautokeino med 83,6 år. Det er over landsgjennomsnittet på 78,8 år og over snittet i fylket for menn som er 82 år. Kvinner i Kautokeino har en forventet levealder på 74,9 år.
– Positivt
Finnmark er kjent for å havne nederst på mange statistikker. At Kautokeino ligger langt over landsgjennomsnittet for forventet levealder, er derfor en gledelig nyhet for ordfører Johan Vasara.
– Jeg har ikke sett tallene selv, men ut i fra det du sier, er det veldig gledelig at det slår positivt ut for oss.
– Hva tror du er årsaken til den lange levealderen?
– Den tradisjonelle forklaringen med frisk luft, mye aktivitet og et sunt kosthold kan være en årsak. Vi har sunne spisevaner, spesielt blant de eldre. Det går mye i kortreist mat, ubehandlet mat, reinkjøtt, and og mye bær. Det kan ha noe å si på statistikken, sier Vasara.
Saken fortsetter under bildet.
Kvinner lever lengst i Karasjok
Ser man på statistikken for hvor kvinner lever lengst, er det Karasjok som kommer best ut i fylket. Her kan nemlig kvinner forvente å bli 84,2 år. Det er over fylkesgjennomsnittet for kvinner, som er 82 år, og over landsgjennomsnittet for kvinner – 83,1 år.
I likhet med Vasara, sier ordføreren i Karasjok at frisk luft og tilgangen til gode matvarer kan være årsaken.
– Det er en flott beskjed å få. Det er vanskelig å si med sikkerhet, men trivsel, tilgangen til gode helsetjenester, kosthold og naturen spiller nok en stor rolle, sier Svein Atle Somby.
Hasvik dårligst ut for menn
I Hasvik kommune er nemlig forventet levealder for menn ni og et halvt år kortere enn snittet i resten av landet: 69,3 år. For kvinner er tallet 80,8 år.
Altaposten har ikke lyktes med å få en kommentar fra ordfører i Hasvik, Eva Husby, eller kommunelege David Rendefors om forventet levealder.
Forsker på tallene
Ifølge NRK Finnmark skal forskningsprosjektet «Ulikhet i helse» se nærmere på blant annet levealderen til innbyggerne i Alta, Hasvik og Kautokeino.
– Kvinner i indre Finnmark lever lengst i fylket og dette er veldig interessant. Er det noen spesielle måter de lever på, sier helseforsker Jorid Andersen ved UiT til NRK.
Fylkeskommune håper ifølge kanalen at prosjektet kan bidra til økt kunnskap, som kan motvirke negativ mobilitet og helsefremming. Prosjektet er et samarbeid med Nord Universitet og Universitet i Bergen.
– Vi skal intervjue unge voksne og eldre over 65 år. Svarene vi får skal sammenliknes med 30 år gamle helseundersøkelser og dødsårsaksregisteret fra 1987 til 1988, sier Andersen til kanalen.
Til Altaposten sier hun at det er viktig å ha i bakhodet at helse i Finnmark er negativt.
– Vi vil jo vite og finne ut mest mulig om helse i Finnmark, spesielt om vi kan lære mer om hvorfor finnmarkinger har kommet så dårlig ut i undersøkelser. Kanskje vi kan finne andre typer ting som ikke har blitt lagt vekt på i andre undersøkelser før.