– Om det er skummelt? Ha-ha. Både ja og nei. Det er klart at størrelsen på prosjektet gjør jo at det kan kjennes litt skummelt, men jeg er roligere i magen denne gangen, kontra da jeg startet med et lignende prosjekt i Tromsø for noen år siden, sier Roy Gunnar Berg oppriktig.
Kronstingen fylte 42 år i går og som mange andre fra østkanten har han kun livets harde skole å skilte med av formell utdannelse. Likevel har prosjektlederen hos Peab Bjørn Bygg fått æren av å lede to av Nord-Norges største byggeprosjekter de senere årene.
Det helsevitenskapelige fakultet på UiT, Universitetet i Tromsø, til 700 millioner er snart ferdigstilt. Og nå har Berg kontroll på bygginga av Alta omsorgsenter, som har en prislapp på 600 millioner.
– Det at jeg skulle få to slike prosjekter etter hverandre er nesten ikke til å tro. Det er klart at jeg er stolt og glad for den tilliten jeg har fått, smiler Berg, som er bror til komiker og SV-politiker Tommy Berg og sønn av AP-politiker Bernt Berg.
De rette egenskapene
Viseadministrerende direktør i Peab Bjørn Bygg og Bergs sjef er altaværing Per Ivar Ramussen. 46-åringen er utdannet ingeniør og har gjort kometkarriere i byggebransjen. Likevel medgir han at det ikke alltid er formell kompetanse som er det viktigste.
– Å være leder handler ikke bare om å ha utdanning. Noen har de rette egenskapene – og for oss i Peab er det viktig å se dem, dyrke dem frem og gjøre nytte av dem. Derfor er mange av våre distriktsjefer håndverkere som vi selv har kurset videre. Når det gjelder Roy Gunnar begynner han å bli en erfaren prosjektleder, og de prosjektene han har hatt hos oss, har han ledet på en utmerket måte, sier Rasmussen.
Peab Bjørn Bygg har hovedkontoret i Tromsø, men har avdelingskontorer i Alta, Kirkenes, Bardufoss, Harstad og Narvik. Selskapet har i dag ca 420 ansatte og en omsetning på 1, 2 milliarder. Berg er stolt over å tilhøre et av de nornorske lokomotivene i entreprenørbransjen, men han sender også varme tanker til sin første sjef, nestor i bransjen lokalt og regionalt, Bjørn Arild Johansen.
– Jeg startet på lageret hos Finnmark mur og puss og bygde meg gradvis opp. Det skal Bjørn Arild ha. Han ga meg ansvar og lot meg prøve og feile, og på den måten lærte jeg. Og jeg fant fort ut at det med å planlegge og organisere – og å «få det til». Det likte jeg.
Med Altas største byggehull å boltre seg på, skulle man tro at har Berg har utfordringer til fulle. Tomta dekker 24.000 kvadratmeter og gravemaskinene blir som små leketøy sett fra kontorvinduet i brakka, bak Alta helsesenter. I maurtua graves, bores og flyttes det på masser dagen lang.
– Ja, vi kronstinger liker jo når det er mye maskiner i sving, humrer prosjektlederen, som har kontroll på 200 mann daglig, når smått og stort et talt med.
Høyre hånda
Men selv om det er han som sitter med det øverste ansvaret for at alt skal klaffe, understreker Berg at han har ni-ti funksjonærer i ryggen, som leder prosjektet sammen med han.
– Det er veldig dyktige folk – og uten dem hadde det ikke gått, sier prosjektlederen, som ikke minst roser assisterende anleggsleder Mia Louise Lundheim opp i skyene.
– Hun er min høyre hånd, sier han om tverrelvdalingen, som sitter på nabokontoret og har hånd om kontraktsoppfølgingene.
Som sin mor Berit Opgård, som sitter noen kontorer lengre unna, har Lundheim tatt ingeniørutdanning, og ved en tilfeldighet havnet hun og mamma på samme arbeidsplass. Som to av de eneste kvinnene.
– Jeg stortrives her. Det er lite surmulig. Er det noe, så tar man det der og da, sier Mia.
– Det går helt bra å jobbe ilag med Mia. Får vi lyst å snakke om barn og hjemlige gjøremål, så gjør vi det når vi har røykepause. Problemet er nok mer andre veien. At det blir mye jobbprat hjemme, humrer Berit, som er HMS-koordinator ved bedriften.
Om sure miner
Da Peab stakk av med det største anbudet i manns minne i Alta, var det flere som ikke bare rynket på nesen, men regelrett ble kraftig provosert. Blant annet Altapostens politiske redaktør, som skrev en flengende leder etter at Alta kommune gikk for totalenterprise og dermed banet vei for det Tromsø-baserte selskapet. Som lå 113 millioner under Alta-trioen Harald Nilsen, Ulf Kivijervi og Roald Johansen.
– Vi hører stadig at vi ikke er lokal nok, men dette prosjektet er gjennomstyrt fra Alta. Av 12 funksjonærer, er 10 fra Alta. For øyeblikket har Bjørn bygg åtte handverkere på byggeplassen, der en er fra Tromsø, en er fra Polen, mens de øvrige er fra Alta, sier prosjektleder Berg.
Han understreker at så langt de kan prøver de å knytte til seg lokale entreprenører.
– Som Jaro, Bygginnredning Finnmark, 2tal, ja lista kan gjøres lang. Vi er dessuten helt i startgropa og vil knytte til oss flere underentreprenører etter hvert som bygget skrider fram. Det er tross alt planlagt innkjøp fra underleverandører for ca. 375 millioner, sier han.
Kåre er med
Kåre Kristensen AS er en av entreprenørene som slipper unna store permitteringer denne vinteren, takket være omsorgssenteret.
– Det er dette vi lever av, så det er klart at det er viktig for oss å få et slikt anbud. Selv om vinterarbeid ikke kaster av seg så mye økonomisk, så er det bra å ha noe å gjøre. Samtidig er det artig å være med på et prosjekt i denne størrelsen, sier Steinar Kristensen.
Tempoet i byggebransjen er ekstremt høyt. Der man før brukte et år på et vanlig privathus, bygger man altså i dag et omsorgssenter på 2,5 år. Med en slik fart kan man kanskje bli bekymret for at entreprenøren begynner å slurve med sikkerheten.
– Nei vi har både HMS-koordinator og vernombud på plassen. Alle som skal inn i området må innom Berit. Hun deler ut adgangskort og verneutstyr, samt tar imot rapporter om uønskede hendelser. Vi forventer at det kommer inn et visst antall uønskede hendelser på en byggeplass av dette formatet. Hvis ikke er det noe muffens, sier Berg.
Det han frykter aller mest er alvorlige skader eller dødsfall. Så langt har heldigvis ikke Berg fått oppleve noe slikt.
– Nei, bank i bordet, sier kronstingen, som opplyser at av dagligdagse hendelser, så kan det mer dreie seg om at det ikke strødd godt nok, at et rekkverk er for dårlig, eller mangel på verneutstyr. Småting, som hvis det ikke rettes opp i, kan utløse potensielt farlige situasjoner.
– Hva med løse gjenstander når det blåser opp?
– Det sikres fortløpende. Vi har folk som følger med på værmeldingen og som sender ut mail når det meldes om sterk vind eller storm. Heisekrana stopper vi også når det er sterk vind, sier Berg.
– Kan den løpe løpsk, dersom eksempelvis føreren får et illebefinnende?
– Nei, den er forhåndsinnstilt, slik at svingradiusen ikke er ubegrenset, det er for å unngå at den støter borti ting eller treffer andre kraner i området.
Har stoppet bedrifter
HMS-sjef Berit Opgård blir ikke en millimeter bekymret for å ha ansvaret for sikkerheten til 200 mann.
– Nei, jeg synes det er dritartig. Og vanvittig spennende. Da jeg utdannet meg, var det ikke for å jobbe i en liten bedrift. Jeg ønsket meg en stor bedrift med masse utfordringer, gliser byggingeniøren, som er en racer til å sjekke at alle ansatte har godkjent arbeidstillatelse og at de har dokumentasjon på at de faktisk kan utføre den jobben de er satt til.
– Vi har faktisk avvist bedrifter som ikke har vært villig til å følge våre standarer. Men lokalt ser vi at stadig flere tar HMS på alvor, sier Berit.
Idet vi skal ut av brakkeriggen og ned i anleggsgropa, gir Opgård oss beskjed om å gå inn i et kott og kle på oss vernesko og hjelm. Imens lager hun adgangskort til oss.
– Ingen slipper inn på anlegget uten å være klarert først – og portene til anlegget er alltid låst, forklarer Roy Gunnar.
Flagg på hjelmen
Prosjektlederen har fått på seg ytterjakka, og idet vi går ut peker han på hjelmen sin, hvor det er et klistret et norsk og et engelsk flagg.
– Det betyr at jeg kan snakke engelsk og norsk. Alle hjelmene har flagg på som viser hvilket språk vedkommende behersker, forteller Berg, som opplyser at utenlandsk arbeidskraft, i dette tilfellet polakker, er nødvendig med tanke på rekruttering av fagfolk.
– Er det mange språklige utfordringer?
– Kommunikasjonen går greit. Av polakkene er det noen som prater veldig godt norsk, men andre prater litt, sier han.
En som prater kav tromsø-dialekt er Jonas Angel Hansen. Håndverkeren, ansatt i Peab Bjørn Bygg, har gjort altaværing av seg og stortrives både i byen og på jobb.
– Det er deilig å være hjemme å jobbe, å kunne være med ungen og madammen og alt, sier tømreren, mens han klepper tak i en lang blikkplate og borer inn noen skruer med vante bevegelser.
– Jeg har bodd i Alta i fem år. Det som er så flott med Peab er at man kan flytte på seg. Jeg jobbet først i Tromsø, men da det ble jobb i Alta var det bare å ta en telefon og så fikk man komme hit, sier tømreren.
– Det har vært en lang kuldeperiode forut for i dag. Hvordan er det?
– I begynnelsen er det kaldt på nevene, men man venner seg til det. For oss er det lettere å jobbe når det er kaldt, for da slipper man snømåkingen.Men privat hadde det vært fint med mer snø, sier Hansen, som er med i Alta røde kors og stortrives ute, også når han er på jobb.
– Ja, jeg trives best ute i frisk luft, sier han og tørker seg under nesen med hansken.
Nye utfordringer
Hansen synes det er både artig og utfordrende å være med på et stort prosjekt, som involverer mange bedrifter og ulike mennesker.
– Det er veldig artig å treffe nye folk og få være med på forskjellige oppgaver. Man må litt ut av komfortsonen og gjøre ting man ikke har gjort før. Nå er det betong og forskaling. Det er flott å lære nye ting og bedriften får jo en sterkere stab med å jobbe slik, sier Hansen som håper han blir med til siste hammerslag.
– Det gjør han, roper prosjektleder Roy Gunnar Berg fra døra til en container.
Unngår tabber
Inne i containeren står prosjektingeniørene Odd Richard Hansen og Sondre Romsdal, med fire par øyne rettet mot et stor datamaskin på veggen. Den inneholder det nyeste innen byggvirksomhet, BIM, som står for bygningsinformasjonsmodellering.
Dette betyr at byggeprosjektet kan følges digitalt hele veien, for å rasjonalisere prosessen, kvalitetssikre arbeidet og unngå feil.
– Dette er et svært nyttig verktøy. Du får et helt annet overblikk over byggeplassen og det er mye lettere å oppdage ting i forkant. Særlig i grunnarbeidsfasen hvor ting skal graves ned er det viktig at ikke noe glemmes igjen. Underveis får du også visualisert alt i forhold til rommet, høyder og vinkler, forklarer Sondre Romsdal.
Han opplyser at verktøyet brukes aktivt både på morgenmøtene inne i containeren og inne på kontorene.
– Jeg bruker det masse. Eksempelvis når jeg skal beregne hvor mye betong vi trenger. Da er det bare å måle og regne, sier han.
Kjempestort
Både Romsdal og Rasmussen er altagutter som er utdannende ingeniører fra henholdsvis NTNU og Narvik. Romsdal sier at det han nå opplever er som en drøm.
– Det er kjempespennende. Da jeg var ferdig på skolen hadde jeg forventninger om å få være med på en slik jobb, at jeg nå får lov til å gjøre det i Alta er helt supert. Dette er et kjempestort prosjekt – også i landsmålestokk, sier han.
– Hva tenker du om Finnmark i dag, kontra tidligere?
– Jeg er ikke overrasket, men Bjørn Bygg er langt fremme rent teknisk, og rent fagmessig føler jeg ikke at vi står tilbake for noen, sier den unge ingeniøren.
Prosjektleder Roy Gunnar Berg flyr litt frem og tilbake og passer på at Mediehusets journalister får det de trenger av kilder og bilder. Nå står vi ute på plassen og ser høyt opp i lufta hvor polske Wojciech Jaruga sitter omlag 50 meter lenger opp og styrer en kran med nennsom hånd.
– Vi har en konkurranse gående om at alle som jobber her skal ha vært oppe i krana før vi er ferdige. Jeg har vært der. Det var litt ekkelt første gangen, men så går det bedre, sier han og smiler.
Skittentøyet gjennom rør
Rundt oss ligger det store plastduker, med rør og groper under. Berg innrømmer at det er både mer tidkrevende og dyrere å bygge i nord, kontra i sør. Iallefall på en normal vinter.
– Det er mye mer plunder å bygge om vinteren. Vi må jo tine opp bakken og frostsikre rørene. Her har vi satt opp et telt rundt disse avsugingsrørene. I disse rørene skal man sende skittentøyet fra den ene siden av omsorgssenteret, til den andre siden, ved hjelp av avsuging. Det er effektivisering, fastslår Berg.
– Hva er det verste som kan skje i et slikt prosjekt?
– Det er at «toget» sporer av og man får forsinkelser på grunn av uforutsette ting. Med så mange aktører i sving, kan det fort skje, medgir Berg, mens han svarer på nok en telefon.
– Ja, det kimer i ett kjør, ler han, før han sier «tusen takk» og vi skjønner at det var en bursdagshilsen han fikk på øret.
Ikke noe skuling
Ved den gamle legevaktsinngangen er det en annen stor byggegrop. Der holder Harald Nilsen AS på med Alta nærsykehus. På et eller annet tidspunkt skal omsorgssenteret og nærsykehuset klappe sammen. Iallefall under jorda. På overflata blir det en liten buffersone, som skiller de to byggene.
– Er det skuling over gjerdet?
– Nei overhodet ikke. Tvert imot. Vi har et svært godt naboskap mellom prosjektene og vi har stor respekt for det arbeidet Harald Nilsen gjør. Konkurranse er uansett bare bra for alle parter, fastslår Berg.
– Er det noen milepæler underveis i et slikt prosjekt?
– 3. januar 2019 skal vi levere strøm til det nye nærsykehuset. Det er en milepæl. Da blir det nok en kake, spår kronstingen.
– Hvor er du når gardiner og interiøret skal på plass?
– Jeg følger prosjektet helt til siste slutt. Det er utrolig artig når et bygg er ferdig – og dette kommer til å bli et fantastisk omsorgssenter. Her kan jeg trygt bli gammel, ler Berg.
– Er det ikke en fare for at du blir sittende og vifte med stokken og irritere deg over saker og ting som burde vært gjort annerledes?
– Det er mye mulig. Eller det motsatte: At jeg kan sitte her og være stolt.
Underleverandører til Alta omsorgssenter per 02.03.2017.
Logiwaste AS fra Sverige leverer og monterer søppel-og tøyavsug.
Nitek AS fra Alta leverer og monterer ventilasjon.
Norconsults avdeling i Alta er prosjekterende.
Bravida AS avdeling Tromsø er rørleggere.
Nord Norsk brønnboring borer energibrønnene.
OP Elektro AS fra Lakselv, bruker også Norconsult sin avdeling i Alta som prosjekterende.
Jaro AS fra Alta leverer betongelementer.
Kåre K. Kristensen AS fra Alta er grunnentreprenør.
Kone AS er heisleverandør
Pro bad er badekabinleverandør fra Sverige, med salgsavdeling i Norge.
Byggesystemer avdeling Alta har levert og montert brakkeriggen.
Tools avdeling Alta leverer festemidler.
Visit AS er RIB prosjekterende og er fra Alta.
2tal brannsikring som prosjekterende er fra Alta
Eltele fra Alta har levert internett til brakkeriggen.
X5 elektro fra Alta har vært involvert i tilkobling av byggestrøm og brakkeriggen.
Kilde: Peab Bjørn Bygg