– Det er viktig at vi snakker om overgrep og vold i nære relasjoner – at vi belyser dette på samfunnsnivå. Selv om det er vanskelig, sier barnevernsleder i Kautokeino kommune, Berit Annette Hætta.

Må ha en plan

Hun  forteller at kommunen på tverrfaglig nivå, holder på å utarbeide en plan om vold i nære relasjoner.

– Det å ha en plan er svært viktig for å sikre gode rutiner og for å påse at dette må jobbes med kontinuerlig. At det ikke blir et tema som blir overlatt til tilfeldighetene eller til enkeltpersoner, sier barnevernslederen.

I 2014 utførte Universitetet i Tromsø, i samarbeid med Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helsevern og rus (SANKS) en forskningsstudie om vold i nære relasjoner. Her oppga 45 prosent av samene i undersøkelsen at de hadde vært utsatt for vold og overgrep, mot 29,6 prosent av de etnisk norske deltakerne.

Utstøting

Årsakene til at det er mer vold og overgrep i samiske samfunn er usikre, men forskningen peker på flere mulige forklaringsårsaker:

  • Fornorskningen og mulighetene for misbruk av barn på internatene, som i sin tur kan ha gjort flere til overgripere i voksen alder

  • At det ikke finnes samiske ord for temaet

  • Frykten for utstøting fra storfamilien

  • At man har jobbet så hardt med oppreisningen etter fornorskningen at det har gått på bekostning av likestillingsarbeidet

– Jeg blir veldig lei meg

Barnevernsleder Hætta sier at de har drøftet tallene i rapporten, men at de likevel ikke ser tallene i sitt eget hjelpeapparat. Dette mener hun beror på taushetskulturen.

–  Vold, seksuelle  overgrep og rus er tabubelagte temaer som man ikke snakker om.

Oppvekstsjef Bodil Utsi Vars i Kautokeino kommune supplerer:

– Man er mer ærekjær i samiske miljøer og vil beskytte sine egne.

Vars medgir at hun blir lei seg når hun ser at tallene er høyere i samiske miljøer enn ellers.

– Ja, jeg blir veldig lei meg. Jeg er selv vokst opp i et samfunn der man ikke skal snakke om slike ting og hvor man skal holde tett om det som skjer hjemme. Men jeg er likevel utrolig glad for at dette nå tas opp. Det er på tide at man tør å snakke om vanskelige ting, for at også neste generasjon skal tørre, sier oppvekstsjefen.

Vil bevisstgjøre barn om kropp

Arbeidet som gjøres i Kautokeino går blant annet ut på å kurse de som jobber med barn innen helse, skole og barnehager. Det jobbes også ute i skolene med å bevisstgjøre barn om kropp, seksualitet og overgrep.

– Det er utrolig viktig å lære barn å sette grenser for sin egen kropp og til å kunne si at «dette er min kropp og den bestemmer jeg over». Skal man vite hva som er lov og ikke lov, må barna lære det et sted, sier Vars.

Foreldrene må med

Hætta forteller at dette også innebærer at foreldre tør å snakke med barna.

– Foreldrene har en viktig rolle og derfor har vi opprettet foreldreveiledningsgrupper, sier barnevernslederen, som gleder seg over at tabuene løftes frem i lyset.

– Første skritt er å snakke om det og vise at hjelpeapparatet er klar til å ta imot historiene til de som er utsatt, påpeker hun.