Under et dialogmøte mellom Alta kommune og samiske foreldre overleverte Inga Laila Sara og flere unge småbarnsforeldre en bunke med underskrifter med støtte til kravet om flere samiske barnehageplasser i Alta.
– Som politikerne vet betyr over 300 underskrifter at saken må tas opp til behandling i kommunestyret innen seks måneder, sa Sara til hovedutvalgsleder for oppvekst og kultur, Hilde Søraa, som mottok underskriftene.
763 totalt
Underskriftsaksjonen er initiert av samiske foreldre i Alta, i samarbeid med Alta sameforening. Inger Elin Utsi i sameforeninga var tilstede under møtet og fortalte til Altaposten at innsamlingen begynte for to og ei halv uke siden.
– Vi har samlet inn 763 underskrifter, men over fire hundre av disse er utenfor Alta. Men tallet viser at vi har støtte hos veldig mange for vårt krav, sa Utsi.
Delte meninger
Under dialogmøtet (som Altaposten deltok på de siste 30 minutter) la foreldrene frem sine synspunkter på det samiske barnehagetilbudet i Alta. Det fremkom misnøye både med Oterfaret barnehage og med tilbudet på Nyland. Hovedutvalgsleder Søraa kunne ikke svare for tilbudet i den private barnehagen Nyland, men påpekte at når det gjaldt Oterfaret var det delte meninger.
– Jeg har snakket med mange av foreldrene i Oterfaret og de er kjempefornøyde, sa Søraa.
Dårlig samvittighet
Foreldrene som var tilstede på rådhuset mente uansett at tilbudet ikke er godt nok for de foreldrene som ønsker at barna skal ha et rent samisk barnehagetilbud.
– Hvorfor ikke starte med å gjøre Oterfaret barnehage bedre slik at de ungene som står på venteliste til Alta siida kan benytte seg av Oterfaret i stedet, spurte lege og småbarnspappa Malthe Damtoft Poulsen, som flyttet til Alta fra Oslo nettopp for at barna skulle få gå i samisk barnehage.
– Begge våre har fått plass i Alta siida, men det er nesten så man har dårlig samvittighet når man vet hvor mange som står i kø, sa han.
Sjøsamisk også viktig
Dagrun Marie Sara og Heidi Persen fra Alta sameforening deltok også på møtet og sa følgende til Altaposten etterpå:
– Vi mener Oterfaret er et godt utgangspunkt, men som må bli bedre. Vi mener at alle barnehager i Alta bør gi et tilbud hvor samisk kultur vektlegges, og det er viktig at den sjøsamiske dimensjonen ikke glemmmes bort verken i tilbud eller når det kommer til samisk personale.
– Det er flott med fokus på samisk kultur, men det viktigste for mange foreldre og barn er språket, sa Inga Laila Sara og Anne Merete Sara.
Samisk hovedstad
Ole Steinar Østlyngen (Ap) deltok også fra kommunens side, og talte varmt for en samisk kommune med masse gode tilbud.
– Jeg sitter og hører på dere og skjønner at essensen er å ta vare på språket. Jeg kan ikke love noe konkret, men jeg kan love at vi skal jobbe med å få det til, sa Østlyngen, som mente at det dessverre også handler om penger. Østlyngen røpet også at han har en drøm om at Alta en dag kanskje kan bli Norges nye samehovedstad.
– Alta kommune kan gjøre mye uten at det trenger å koste penger. Hva med å begynne med å gjøre en skikkelig jobb med å rekruttere samisktalende personell, kommenterer samiskforkjemper Inga Laila Sara.