I august 2013 tok den 19 år unge altamannen Espen Johnsen en beslutning: Han var ferdig med å leve på frossenpizza, cola og sjokolade. Grønnsaker var fullstendig fraværende på tallerkenen hans og fredager så vel som lørdager ble tilbrakt ute på byen.– Jeg trente kanskje én til tre ganger i uken, men jeg tenkte ikke noe særlig på hvilke øvelser som var bra for meg. Antall repetisjoner var bare vill gjetting og jeg bare trente noe jeg hadde sett på You Tube, innrømmer Espen Johnsen, som i fjor sommer veide 55 kilo.

Men så ble det slutt på «tullet». Johnsen innså at hvis han skulle klare å bygge opp muskler, krevde det mer fokus enn å surre rundt på treningsstudio og spise søppel.– Jeg ønsket å se bedre ut og være fornøyd med meg selv. Jeg tenkte allerede i starten på å stille i en konkurranse, men det turte jeg ikke å si til noen den gang, smiler han.

NM-mentorFestingen ble lagt på hylla og mammas kjøttkaker ble byttet ut med kyllingfileter i hopetall. Johnsen skrev treningsdagbok, veide seg ukentlig og tok «form-bilder» hver måned. – Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg dokumenterte utviklingen. Det er fint å se på i dag og har også hjulpet meg de gangene motivasjonen har vært dårlig.

I januar tok han kontakt med en av Norges beste innen kroppsbygging, Christian Sterk. Johnsen ønsket å stille til konkurranseformen athletic fitness og ba om hjelp til å komme seg videre på veien.– Christian skulle ikke ha noe for å hjelpe meg. Det eneste han ba om var at jeg ga alt. Det øyeblikket forandret alt, erindrer Johnsen, som erkjenner å ha «jobbet livet av seg» siden den gang.

Spiser syv ganger om dagenNå trener Johnsen fem dager i uken og spiser syv måltider per dag. Kylling, biff, laks, havregryn, ris, pasta og nøtter, pluss et lass med grønnsaker, finnes i matboksene som tas med overalt. Kalorinivået har variert. På et tidspunkt var 20-åringen oppe i 4.000 kalorier per dag, mens han i det siste har levd på 2.000 kalorier.– Før september veide jeg 70 kilo, men nå har jeg startet på en periode hvor intensjonen er å øke kroppsvekten min og bygge mer muskler, sier den 174 centimeter høye mannen.

Fokus frem til nå har vært beina, og på før- og etterbildene ser man tydelig at innsatsen har gitt resultater.

Nekter for dopingI kroppsbyggerkonkurransen athletic fitness gis det ikke bare poeng for det estetiske, som symmetri, volum, hardhet og sceneopptreden. I tillegg er det en styrkedel, med «chins», hvor utøveren løfter seg opp etter en stang over hodet, roing og «dips», hvor man hever og senker kroppen ved hjelp av triceps.

Nå klarer Espen 20 resepsjonister på chins, og rundt 25-30 dips på en god dag. I tillegg ror over 500 meter på halvannet minutt under økten.– Jeg må nok forbedre dette en del for å kunne ta noen pallplassering. Men så er jo tross alt bare 20 år og har trent i ett år!

– Hvordan er det å være en del av et miljø hvor mange mistenker at det bedrives med doping?

– Hvis noen mistenker at jeg boler eller bloddoper meg, så får de bare tro det. Jeg tar det som et komplement. Det er liksom så lett å si, bare fordi jeg har vært flink til å trene og spise riktig. Jeg tror nok heller folk er sjalu fordi de ikke gidder å legge ned samme innsats selv, svarer Johnsen, som avviser på det sterkeste at han har dopet seg.

Vil motbevise kritikerneMen drømmekroppen har også kostet mer enn rykter, svette og proteininntak.– Det har vært litt ensomt til tider. Det er rimelig tøft å sitte hjemme alene, mens kompisene er ute og har det artig. Jeg har hatt så lyst til å lykkes med treninga og nå målene mine, sukker Johnsen, som likevel ikke angrer på sine valg.– Men jeg kunne nok tatt bedre vare på vennene mine. Så det skal jeg bli flinkere til.

Og slett ikke alle har vært støttende i Espens mål.– Mange har tvilt, flirt og kommet med dritt når jeg har snakka om å konkurrere. Det er også derfor jeg har gitt alt. Jeg ønsket så inderlig at de skulle ta feil, gliser Johnsen.

Nå gleder han seg til hva det kommende året bringer.– Vi får se om jeg kommer som langt som å tørre å kle av meg klærne og trø ut på den scenen, med brunfarge og en liten nummerlapp på trusa. Det hadde vært helt rått om jeg hadde klart det!