Styreleder Anders Onarheim i North Energy gikk offensivt ut under sin vitneforklaring i saken mellom tidligere direktør Karlstrøm og det stadig mindre leteselskapet. Han fortalte om en situasjon i selskapet som var preget av kronisk mangel på kommunikasjon mellom direktøren og styret, utenom daværende styreleder Johan Petter Barlindhaug (JPB).

Det var faktisk Karlstrøm selv som presset på for at Onarheim i sin tid skulle bli en del av styret. Det skjedde etter at Onarheim i 2013 hadde kjøpt en liten aksjepost i North, og deretter koblet selskapet med EMGS. Det endte med emisjon tidlig i 2014, og styreplass på generalforsamlinga like etter. Bare ett år senere er Onarheim den som sparker Karlstrøm ut, på grunn av påstått illojalitet til styret.

Stusset på første møte

– Da jeg kom inn i styret ble det ganske raskt tydelig at det var helt andre ting som ble vist fram på styremøtet enn det som lå i innkallingen. Da den første kvartalsrapporten skulle legges fram, fikk styret masse tallmateriale, men ingen rapport. Da jeg etterlyste rapporten, fikk jeg beskjed fra Erik om at han skulle skrive den på kvelden. Jeg sa at det var helt uholdbart, og tok opp at det måtte på plass en helt annen kommunikasjonsform i forhold til kapitalmarkedene, og det ble da opprettet et kommunikasjonsutvalg i styret. En kvartalsrapport er styrets rapport, ikke administrasjonens rapport, men det som ble klart og tydelig for meg var at dette var Erik Karlstrøms selskap, han satte agendaen og hadde tankene, forklarte Onarheim i retten.

Han har 30 års erfaring som rådgiver for selskaper og styrer, og har nå ni styreverv, der fire er i børsnoterte selskaper.

Styret fikk ikke vite

Deretter forklarte Onarheim om lisensene North gikk inn og ut av, og boringene som skulle gjøres i 2014.

– Det kom forslag om å være med i lisens 507, det var veldig hastverk, men vi tenkte at det var spennende og ble fortalt at det var veldig sannsynlig med funn. Vedtaket fra styret var veldig tydelig; hvis grunnlagsdataene bekreftet prospektet så hadde administrasjonen fullmakt til å gå videre. Bekreftelsen kom, vi gikk inn – og ventet etter hvert på oppdatering fra administrasjonen. Vi hørte ingenting, før vi en morgen våknet til en pressemelding om at brønnen var tørr. Da vi etterspurte hvorfor styret ikke var informert før det gikk ut pressemelding, fikk vi lange og dårlige forklaringer. Det var helt tydelig at man bare valgte å ignorere styret, fastslo Onarheim.

– Man kan trygt si at alle nye styremedlemmer var overrasket, la han til.

Senere, da Karlstrøm var ute av selskapet, ble Onarheim fortalt av kilder i administrasjonen at dataene i prospektet slett ikke var bekreftet og at det var stor uenighet internt om å gå videre med boring.

– Men dette ble ikke formidet til styret i forkant av boringen, slo Onarheim fast.

Drømmen om å bli stor

Da selskapet gikk inn og kjøpte eierskap i lisens 484, var det tuftet på et vedtak fra 2013, men ifølge Onarheim valgte administrasjonen en annen brønn i lisensen enn den som lå fast i vedtaket. Det kom også etter hvert fram at man hadde byttet bort den lovende lisensen 722 i Barentshavet for å kunne gå inn i 484, uten at styret var informert.

– Erik Karlstrøm hadde besluttet dette på egen hånd, for drømmen om å bli operatør og stort oljeselskap var fortsatt i live, selv om pengene rant ut, slo Onarheim fast i sin forklaring.

– I september 2014 skulle brønnen «Pingvin 713» bores, og da var det krystallklart i styret at det ikke skulle gå info ut i markedet før styret var informert. 713 var en spennende brønn, vi var spente og hørte rykter fra boringen, men fikk ingen oppdatering. Jeg sendte mail til Erik og spurte hvordan det gikk, men fikk bare et uklart svar. Så går det plutselig ut en pressemelding om boreresultatet. Vi var sjokkerte, dette var et klart instruksbrudd og helt uhørt. Vi hadde aldri sett maken. Dette er det viktigste vi driver med, også holdes ikke styret informert. I etterkant satte fire av oss i styret oss ned sammen og diskuterte hva vi skulle gjøre. Vi var enige om at vi ikke kunne sitte i et styre der kommunkasjonen var så dårlig. Erik forholdt seg bare til styreformannen, fordi «det var vanlig i Tysland der han hadde jobbet». Men vi ville ikke sitte som rundingsbøyer, og vurderte derfor å trekke oss, forklarte Onarheim.

Uvitende om emisjon

Han beskrev videre styrehverdagen slik at hvis JPB ikke var til stede eller å få tak i på satellitt-telefon, så tok Karlstrøm avgjørelsene alene. De to kjørte et løp sammen, uten å involvere resten av styret.

– Det var skadelig for selskapet om vi trakk oss, men vi måtte sørge for at det ble forandring. Vi skrev et omfattende memo til JPB, der vi var tydelige på at enten måtte han trekke seg som styreleder, eller så måtte Karlstrøm trekke seg som daglig leder. For selskapet var det enklest at JPB trakk seg, påpekte Onarheim.

Når neste innkalling til styremøte kommer, blir kvartetten enda mer provosert. Agendaen skal være å diskutere en mulig emisjon i selskapet.

– Erik ga oss beskjed om at han ville gi en fyldig rapport senere, men først måtte snakke med aksjonærer i London. Det var en ren provokasjon å se i innkallingen at det var satt i gang en prosess mot en aksjonær, uten at det var forankret i styret. Det var ikke diskutert i det hele tatt. Dette aksepterte vi ikke, og ga beskjed til Erik om at «den turen til London tar du ikke før det er behandlet i styret», forklarte Onarheim.

Stilte ultimatum

Så kommer det avgjørende styremøtet i oktober 2014, der et flertall i styret stiller ultimatum til Barlindhaug og Karlstrøm.

– Vi var flere styremedlemmer som var totalt «fedup» av å sitte i et styre som ikke fungerte i det hele tatt. Vi konkluderte med at JPB måtte trekke seg, men kunne fortsette som vanlig styremedlem. Han ville ikke trekke seg, og da konkluderte vi med at Karlstrøm måte slutte i jobben. Karlstrøm ble sint og sjokkert fordi dette var hans selskap, og det ble hissig stemning mellom Karlstrøm og JPB. De tok seg en prat på gangen, og da de kom tilbake var konklusjonen at Karlstrøm fortsatte og JPB skulle trekke seg. På dette tidspunktet hadde vi allerede pressemeldingen på Karlstrøms avgang klar, men den ble naturlig nok ikke sendt ut, forklarte Onarheim.

Dagen etter sykmeldte Karlstrøm seg. Noen måneder senere startet styret avskjedigelsessak, og da ble det en diskusjon om Karlstrøms gode pensjonsordning og detaljene i denne.

– Vi ba ham tre ganger om at å vise fram informasjon som vi etterspurte i forhold til skattekompensasjon, men det kom aldri. At han hadde ignorert styreinstrukser, gitt feil informasjon  og heller ikke kunne redegjøre for skattekompensasjonen rundt pensjonen sin, var samlet sett grunnlag for avskjed. Vi ga han også muligheten til å beholde halvparten av det som urettmessig var utbetalt, men det takket han nei til. Et enstemmig styre mente derfor det var riktig å gi han avskjed, forklarte Onarheim.